Bedre kameraplassering

Tøssesvingen
I dag har vi flyttet actionkameraet litt høyere på styret på Lisbeths MC og vasket vindskjermen før vi dro på en liten tur. Resultatet ble mye bedre enn i går, og en liten smakebit fra filmen finnes her: Tøssesvingen
Det er enkelt å starte og stoppe innspillingen, det er bare å trykke på en knapp. Dermed lar det seg gjøre å bruke kameraet uten særlig fare mens vi kjører.

Ny duppeditt

Actionkamera
Actionkamera
Vi har nå kjøpt oss et såkalt Action Camera, et lite videokamera som vi kan feste på motorsyklene. I dag har vi vært ute og prøvd det på Lisbeths MC, men vi ser at plasseringen ikke er optimal. Det var festet på styret, men sto litt for lavt til at det kunne filme skikkelig over instrumentpanelet hennes. I tillegg burde nok vindskjermen hennes vært vasket, for det viste godt på filmen at den var dekket av insekter.
På videosiden ligger en liten snutt fra den første prøveturen (mellom Magerholm og Glomset):
Actionkamera

Rådyrkalver

Rådyrkalver
Med jevne mellomrom ser vi rådyrene som holder til her i området, og i dag fikk vi også se at det ikke er noen fare med bestanden. Ei kolle hadde med seg 4 kalver ut for å beite på det beste gresset. Det er artig å se slikt like i nærheten av husene, men vi merker også at de liker å spise av vekstene i hagen. Nå får vi bare håpe at dyrene får være i fred for mennesker og bikkjer.

Sporlogg i Google Earth

Sporlogg
I fjor sommer hadde vi med GPS på MC-turen i Tyskland, og vi brukte faktisk ikke papirkartet i det hele tatt i løpet av turen. Den var kjekk å ha også etter turen, da den lagrer en sporlogg som viser hvor vi har kjørt og når vi kjørte der. Denne sporloggen overførte vi til PCen, og kartprogrammet har en artig funksjon som gjør at vi kan følge bevegelsene våre i Google Earth. Bildene over Tyskland er meget godt utbygd også i gratisversjonen, mye bedre enn hva tilfellet er i Norge.
Vi har flere ganger gjenopplevd kjøreruten ved å følge sporet i Google Earth, og dette har mang en gang minnet oss på eksempelvis steder vi har stoppet, noe vi ellers kanskje ville ha glemt. Nå har vi med GPS også på kortere turer, men som nevnt er ikke bildene fra Norge så gode.
Bildet er fra Kitzingen i Syd-Tyskland, der vi stoppet for å fylle bensin på en Shell-stasjon. Den grønne linjen viser hvor vi kjørte.

Fridag og sol!

Hornindalsvatnet
Tirsdag er for meg vanligvis fridag, og i dag hadde også Arne fri. Været er for tiden nydelig, og i går bestemte vi oss for å ta en lengre tur på MC. Vi startet i 11-tiden og tok ferga fra Sunde til Festøy. For å slippe en ferge til, og heller kjøre litt mer, tok vi turen rundt Austefjorden på veg mot Nordfjordeid. I Austefjorden hadde vi en god pause i sola, med innkjøpte wienerbrød fra COOP Fyrde. Deretter gikk turen til Straumshamn, vegen var smal dette stykket, men vi hadde den stort sett for oss selv.
Turen oppover Bjørkedalen og Stigedalen var nydelig, vegen er også blitt mye bedre enn tidligere. Langs Hornindalsvatnet var det utrolig flott! Flott natur, flott veg, flott vær og flotte sykler, bedre kan man vel nesten ikke ha det? Det blir en del stopp når vi er på tur, og i dag var den lengste rasten med medbragt mat og kaffe, ved Horndøla bru. Vi tok ikke turen til Hellesylt sentrum denne gangen, men stoppet og tok bilder av et stort turistskip på fjorden. Ved Ljøtunnelen måtte vi selvsagt også ta en liten stopp, det er obligatorisk. Utsikten derfra er til å ta pusten fra en, selv om vi har sett den mange ganger.
At motorsykler er kontaktskapende visste vi fra før, og i dag fikk vi en ny bekreftelse på det. Da vi hadde en liten stopp like før Grodås, stoppet der også to turistbusser. Flere av passasjerene kommenterte syklene, både via tegnspråk og ellers. Et fransk par kunne fortelle at de også hadde MC hjemme i Syd-Frankrike.
Sykkylvsferga kjørte vi ombord i like før den skulle gå, det er slik vi pleier å gjøre det når det gjelder ferger.
Vi har hatt nok en tur med flotte opplevelser på deilige veger i fantastisk natur, denne gangen ble det 273,8 km. Nå skal vi finne neste turmål, så det er bare å begynne å glede seg til ny tur.

Trollstigen

Trollstigen
I dag har det vært et aldeles strålende vær, og hva var vel da mer naturlig enn å dra på motorsykkeltur? Etter litt diskusjon ble vi enige om at en tur over Trollstigen var et passende mål, og derfor dro vi avgårde mot Åndalsnes. Nå har vi jo fått termometre på syklene, så da var det lett å følge med på temperaturen innover. På Sjøholt var det 24 grader, mens det mot Måndalen og Innfjorden bare var ca. 20. Oppover Isterdalen var det flott og en del varmere, men det blåste litt der vi stoppet ved foten av Trollstigen. Dette var første gangen vi kjørte veien etter at de la om de nederste svingene, og det har virkelig blitt flott. Det gikk greit og fint oppover, men de fleste svingene må tas i første gir, i alle fall på min sykkel. Litt før vi kom til toppen, tok vi igjen en kø med biler med en buss fremst. Det gikk utrolig tregt, men heldigvis var det ikke lange stykket.
Vel oppe måtte vi selvfølgelig stoppe og fotografere litt, men vi gadd ikke å gå bort til utsiktsplatået. Det ble bare til at vi gikk over elva og kikket nedover dalen derfra. Mens vi var der, pågikk det som kunne se ut som en redningsaksjon med helikopter og skiløpere borte i fjellsida like over stupet ned mot Isterdalen. Vi vet ikke hva som eventuelt hadde skjedd, men kanskje var det bare en øvelse?
På vei nedover mot Valldal hadde vi en fantastisk utsikt over et snødekt landskap, men det var få plasser å stoppe for å ta bilder. Derfor fikk vi heller ikke fanget de beste motivene, men i bildegalleriet vårt ligger i alle fall noen bilder fra turen. Det var mektige inntrykk vi fikk, både fra oppstigningen i Trollstigen, nedstigningen mot Valldalen og ikke minst da vi kom helt ned til den blanke fjorden. I Valldalen var det forresten over 26 grader, ikke mye å klage på det. En fantastisk flott tur på 257 km!

Asfalt

Asfalt
I dag fikk vi endelig lagt asfalt på gårdsplassen, etter at vi har bodd her i 20 år. Vi har mange ganger diskutert om vi skulle ha belegningsstein, markbetong eller asfalt. Det ble til slutt naboene som egentlig tok avgjørelsen, da de forleden dag kom og spurte om vi var interesserte i å gå sammen med dem om å få et tilbud om asfalt. Avgjørelsen ble tatt ganske så fort, for nå syntes vi det var på tide å få lagt fast dekke.
Dette medførte selvsagt litt arbeid med klargjøring, men i løpet av noen feriedager var alt klart, og i dag kom endelig dekket på plass.