9. - 12. juni 2004

Ja, så ble det en tur til Sverige i år også.....
Jeg hadde litt ferie til gode fra i fjor, og noe av den brukte vi på en tur til Nord-Trøndelag, over til Sverige fra Stiklestad, via Østersund og Åsarna og tilbake til Norge over Røros. Fire dager brukte vi på turen, og vi opplevde omtrent fire årstider også. Mer om det nedenfor.

Reiseruta på turen


Dag 1, Ålesund - Stiklestad, 380 km.

Vi startet hjemmefra ca. kl. 10:30 i et nydelig sommervær. Turen gikk over Ørskogfjellet til fergeleiet på Furneset, hvor vi måtte vente ca. 1 minutt for å få kjøre ombord. Vi stilte oss selvfølgelig foran alle bilene slik at vi fikk kjøre først ombord. Det ble en liten stopp for å handle litt på Rema-butikken på Kviltorp før vi satte kursen mot Fursetfjellet og Krifast. På Batnfjordsøra ble det igjen en kort pause for å nyte ferske baguetter innkjøpt på bakeriutsalget der. Da vi skulle til å kjøre derfra, kom en eldre dame som hadde parkert bilen sin ved siden av oss. Hun kommenterte at vi hadde så fine sykler og sa at hun tidligere hadde jobbet med forsikring, så hun kjente litt til de forskjellige sykkeltypene. Hun pratet ivrig i vei og lurte på hvor vi hadde tenkt oss. Det var en hyggelig opplevelse, det er ikke hver dag eldre damer snakker til oss når vi er på mc-tur. Hun ønsket oss god tur før hun kjørte av gårde.
Neste stopp ble på bomstasjonen for Krifastanlegget, hvor de også tar betaling for motorsykler. Det tar tid å få av seg hansker, åpne jakke, finne frem lommebok og betale for så å gjøre det samme i motsatt rekkefølge. Køen av biler bak vokser, og det samme gjør sikkert irritasjonen til bilførerne, men jeg forhastet meg ikke. Skal de absolutt ha betaling fra motorsyklister, må de også ta konsekvensen av det.
Det er fine veier over Bergsøya, før det siste stykket til fergekaia på Kanestraum. Der var ombordkjøringa i gang, og som vanlig slapp vi å vente. I pinsa i 2003 kjørte vi den samme veien frem til Betna, den gangen dro vi til Surnadalen, men nå skulle vi ta av mot venstre mot Vinjeøra. En god del av denne veien (E39) er litt smal, men ingen problem for oss som kjører sykkel. På dette stykket så vi også et rådyr i fullt firsprang over veien foran oss, godt at det ikke var nærmere. På Valsøya var det passe med en ny pause med kaffe og litt mat, vi synes det er litt av kosen med å være ute på tur. I tillegg mener vi det er bra for konsentrasjonen å ta hyppige pauser, det er lite som skal til før det går galt på motorsykkel.
Det var stort sett bra veier videre mot Fannrem i Orkdalen, og oppe på fjellet ved Ellingsgården stoppet vi nok en gang. På Fannrem fylte vi bensin, og der satt også en flokk med tyske motorsyklister på tur, bare karer.... Vi hilste selvfølgelig, og de glante på oss idet vi dro av gårde mot Trondheim.
Mellom Orkanger og bartebyen pågår store veiarbeid, men trafikken gikk likevel greit unna. Rundt og i Trondheim var trafikkøkningen påtakelig, og hele veien ut til Værnes var det mange biler og en del motorsykler på veien. Etter Stjørdal var det igjen betydelig mindre trafikk, og i Levanger stoppet vi for å handle litt nødvendigheter som brød, melk og pils.
Det var nå på tide å begynne å se seg om etter overnattingsplass, så vi kjørte innom Verdal sentrum. Det var en campingplass med hytter like ved, men standarden der syntes vi ikke var bra nok. Derfor satset vi heller på å kjøre til Stiklestad, siden det var den veien vi hadde tenkt oss neste dag. På vei ut av Verdal møtte vi en bil med ungdommer som vinket frenetisk til oss, årsaken var fartskontroll med laser like bortenfor. Mannen med laseren var godt skjult bak et reklameskilt, jeg oppdaget ham ikke før han flyttet på seg idet vi passerte. Vi lå bak en varebil akkurat da, så farten var langt under fartsgrensen. Det var helt tydelig en nedtur for politimannen som skulle stoppe fartssynderne, han så rett og slett skuffet ut!
På Stiklestad fant vi frem til campingplassen hvor de hadde hytte med bad, det var greit nok for oss, men standarden var ikke imponerende. I tillegg gikk grusveien til fotballbana like forbi hytta, og det støvet forferdelig. Vi sov godt uansett, men neste dag var ikke været like bra....

Reiseruta 1. dag På Valsøya, Nordmøre Ved Ellingsgården mellom
Vinjeøra og Fannrem


Dag 2, Stiklestad - Åsarna, 290 km.

Dagen begynte med lett regn, men vi så ingen grunn til å ta på regnklær foreløpig. Turen over mot Sverige gikk på bra veier, ingen grunn til å klage på dem. Det var kjølig, så etter en stund stoppet vi for å ta på en genser ekstra. Jeg byttet også over til helhjelm ettersom det dryppet litt og var såpass kaldt. I Sverige er det jo 90-grense på landeveiene, så det gikk radig unna mot Duved hvor vi kom inn på E14. I Åre stoppet vi for å handle litt før vi fortsatte mot Järpen. Der tok vi en lengre pause med kaffe og mat før vi fortsatte i 90- og 110-soner mot Østersund. Der hadde vi tenkt at vi skulle gå litt rundt og se oss om, men regnet tiltok, så vi parkerte under en bro i byen før vi avla McDonald's et lite besøk. Spaserturen vår ble det ikke noe av, i stedet ble det å ta på regntøy og fortsette mot Svenstavik hvor vi handlet varer som er betydelig billigere enn i Norge. Vi tok også en pause med varm sjokolade og mat nede ved vannet før vi fortsatte turen.
Snart var vi på veien igjen, nå med kursen for Åsarna. Der hadde vi tenkt å overnatte på samme sted som vi gjorde i 2002, for vi visste at der var det fint, reint og billig. Slik ble det også, vi tok inn hos ekteparet Berglund, som har satt opp "stugor" på eiendommen sin. 300 svenske kroner for en hytte med en slik standard er jo ikke akkurat så mye å si på. Det var deilig å komme frem etter en dag med mye regn og kjølig vær.

Reiseruta 2. dag Klar for avreise
fra Stiklestad
Åre Regn i Østersund


Dag 3, Åsarna - Grimsbu i Folldal, 328 km.

Vi våknet kl. 07:00 av et tog som passerte like bortenfor hytta på en jernbanelinje som vi hadde vært enige om måtte være nedlagt, så gjengrodd som den var. Helt nedlagt kunne den jo ikke være, men det var det eneste toget som passerte i de ca. 15 timene vi var der. Da vi skulle levere nøkkelen, var herr Berglund snakkesalig og pratet i vei om gamle motorsykler på førti- og femtitallet før han ønsket oss god tur videre.
Også denne dagen begynte med lett regn, så vi dro på regntøy før vi startet fra Åsarna. På fine veier med 90-sone kjørte vi mot Hedeviken, Funäsdalen og den norske grensen. Det var skikkelig kjølig, så på bensinstasjonen i Funäsdalen spurte Lisbeth om de visste hva temperaturen var. Det gjorde de ikke, men de kunne fortelle at det tidlig på morgenen var fire minusgrader! Det var nok en god del bedre på dagen, men trolig ikke mer enn 8-9 grader da vi var der.
På tollstasjonen var det som vanlig ingen tollere å se, så vi slapp å stoppe der. Nå var det selvfølgelig blitt 80-sone, og i begynnelsen var det også en del telehiv. Dette bedret seg etter hvert som vi nærmet oss Røros, hvor vi stoppet for å handle litt.
Etter hvert som vi nærmet oss Tynset, ble været bedre og bedre. Da vi stoppet på en rasteplass litt nedenfor Tynset, var det sol fra tilnærmet skyfri himmel. Da ble regnklærne tatt av, og etter en matpause var det på med halvhjelmen igjen, deilig etter å ha vært innestengt i helhjelmen en stund. Vi fortsatte det lille stykket nedover Østerdalen til krysset hvor vi tok av mot Folldal og Grimsbu som var dagens mål. Nesten ingen trafikk og herlig mc-vei, vi var skjønt enige om at dette var en højdare da vi stoppet på Grimsbu. Der leide vi en flott hytte og spiste middag med tilhørende halvliter på kafeen.

Reiseruta 3. dag Sola har tittet frem igjen


Dag 4, Grimsbu - Ålesund, 287 km.

Lisbeth våknet grytidlig på Grimsbu og sto opp allerede kl. 05:30! Rundt en time seinere begynte hun å bråke såpass at jeg også skulle våkne, og det gjorde jeg da også. Det var nydelig vær, men temperaturen var bare 3,8 grader da jeg sto opp. Om natta hadde det vært 1,9 minusgrader.
En stund etter frokost var hytta satt fint i stand, bagasjen pakket på syklene igjen og vi klare til å dra mot Hjerkinn. Det var en fin tur opp gjennom Folldalen i det kjølige været. Vi tok dagens første stopp like etter at vi hadde begynt på 90-sonen over Dovrefjell, deretter bar det strake veien til Lesjaverk hvor vi koste oss med kaffe og nyinnkjøpte wienerbrød fra samvirkelaget der. Det var fortsatt kjølig, men i sola var det godt og varmt der vi satt i ly for vinden.
Videre kjørte vi nedover Romsdalen til Trollveggen hvor vi "alltid" stopper. Lisbeth hadde vært redd for at vi ikke hadde nok bensin til å komme oss helt til Åndalsnes, men jeg beroliget henne med at vi kan kjøre i alle fall 33-34 mil på en tank. Jeg måtte riktignok slå over på reservetank like etter Trollveggen, men da har jeg fortsatt nok til mange mils kjøring. Den siste bensinfyllingen på turen ble foretatt nede på Øran, og der måtte Lisbeth også ta av seg solbrillene før kjøring gjennom tunnelene.
Vi stoppet igjen på rasteplassen ved Gjermundnes så Lisbeth fikk ta på solbrillene igjen, nå var det slutt på tunnelene. Det ble mer overskyet etter hvert som vi nærmet oss Ålesund, men det var fortsatt ganske fint. Vi var hjemme ca. kl. 14:30.

Reiseruta 4. dag Trollveggen, nok en gang.......


Oppsummering


Denne turen bød på litt av hvert værmessig, men den første dagen var jo strålende. Også slutten av den tredje dagen og den siste dagen var bra. Likevel merket vi at det er litt tidlig på sommeren ennå, spesielt ettersom mye av turen gikk i høyereliggende strøk.
Var vi fornøyde likevel? Jo, absolutt, det er alltid kjekt å reise på mc-tur. Vi koser oss skikkelig når vi er på turene våre. En del av turen gikk på nye veier for oss, mens en del av dem hadde vi kjørt på tidligere turer.

Totalt kjørte vi 1.285 km, og bensinforbruket på min sykkel var 0,48 l/mil, mens Lisbeths brukte 0,43.

   
© ALLROUNDER