7. - 20. juli 2006

Årets ferietur var planlagt i løpet av vinteren, og til påske var ferieoppsettet på jobben klart og vi kunne bestille billetter. Planen var å reise med Kielferga og så ta biltoget fra Niebüll til Kornwestheim (Stuttgart) i Syd-Tyskland. Derfra skulle vi kjøre mindre veier nordover igjen til Kiel for å ta ferga tilbake til Oslo. Billetter til biltoget ble enkelt og greit bestilt på nettet, mens vi måtte ringe til Color Line fordi vi skulle reise med to motorsykler sammen. Det er for dårlig, Color Line!
Denne gangen hadde vi for første gang med GPS for navigering underveis, og det var spennende hvordan det ville fungere.
Flere bilder fra turen i bildegalleriet.

Reiseruta i Norge Reiseruta i Tyskland


Dag 1, 7. juli 2006, Ålesund - Rudshøgda, ca. 41 mil

Omsider var det blitt ferie, og fredag 7. juli startet vi hjemmefra ca. kl. 09:15 for å kjøre til veikroa på Rudshøgda hvor vi hadde bestilt rom. Det var tåke og det hadde også regnet, men vi var heldige og slapp unna nedbøren selv om det enkelte steder var vått på veien.
Ved Trollveggen var det fint og 22 grader, og senere ble været bare finere og finere. Vi stopper ofte når vi er på tur, og først nærmere kl. 18 tok vi inn på veikroa. Det var godt med en dusj etter en svett tur ned gjennom den kjedelige Gudbrandsdalen, og like godt var det med middag og en halvliter etterpå. Vi tok også en spasertur til den store OBS!-butikken for innkjøp av mer drikke og litt til. Etterpå satt vi i solveggen og lesket oss mens Sogndal slo Bryne på TV i bakgrunnen.

Reiseruta 1. dag Klar til start Klar til start Veikroa på Rudshøgda


Dag 2, 8. juli 2006, Rudshøgda - Oslo - Kielferga, ca. 14,5 mil

Frokost ble inntatt på rommet, og 08:15 kom vi oss av gårde på siste etappe til Oslo og Kielferga. Det gikk fort unna, en del av veien har jo nå blitt 100-sone. Litt før 11 var vi på kaia, og heldigvis var det fint vær å vente i.

Vi fikk kjøre ombord først og surret syklene så de sto trygt i tilfelle sjøgang. En kjapp dusj i lugaren før vi gikk opp på øverste dekk for å nyte været, utsikten og en øl. Det blåste endel, så varmen ble ikke ubehagelig, men Arne glemte å smøre seg med solkrem. Det viste seg senere at soleksemen slo ut etter den forglemmelsen.
Om kvelden så vi på bronsefinalen i VM, delvis på storskjerm og delvis i lugaren før vi fikk oss en god natts søvn.

Reiseruta 2. dag Venting på kaia Ferga går fra Oslo På vei ut Oslofjorden


Dag 3, 9. juli 2006, Kielferga - Kiel - Friedrichstadt, ca. 11 mil

Etter frokost på ferga var det bare å vente på at vi skulle komme til Kiel. På grunn av at en av motorene var defekt, var vi fremme nesten 3 timer forsinket. Det gjorde ingenting for oss, da vi ikke skulle kjøre langt denne dagen. Vi hadde bestilt overnatting i Friedrichstadt der vi også bodde i 2005.
Like før vi kom til Kiel begynte det å regne, og da vi kjørte i land, var det skybrudd og tordenvær. Derfor søkte vi ly under taket på en bensinstasjon like ved, og etter en stund var det sol og fint igjen. Vi kjørte småveier bl.a. om Eckernförde og hadde en herlig tur til Friedrichstadt. På veien stoppet vi i Norderstapel og spiste Brötchen mit Krabben for å få noe i magen. Godt!
Det ble et hjertelig gjensyn med Hilde og Burkhardt Groth som ventet på oss med kald drikke. Riktig koselig var det å se dem igjen.
Vi valgte rommet med balkong, der var det deilig å sitte om kvelden. Det ble skybrudd der også, men det var over på en halvtime. Etterpå gikk vi inn til sentrum og kjøpte oss middag på Holländische Stube der vi kunne sitte ute og spise. God mat og god drikke!
Kvelden ble avsluttet "hjemme" med finalen i fotball-VM mellom Frankrike og Italia. Det var en trist sorti for Zidane som ble utvist og laget tapte.

Reiseruta 3. dag Vi nærmer oss Kiel Venter på å få
kjøre i land
Hjertelig velkomst Godt å slappe av
i Friedrichstadt
Skybrudd


Dag 4, 10. juli 2006, Friedrichstadt - Niebüll - DB Autozug, ca. 9 mil

Det var godt å sove Friedrichstadt, denne nydelige lille byen i Nordfriesland. Hilde disket opp med nydelig frokost i hagestua, der var det deilig helt til sola gjorde det litt for varmt. Vi fikk også en kanne med skikkelig kaffe, deilig!
Ettersom vi hadde så god tid før vi skulle ta toget fra Niebüll, kom vi oss ikke av gårde før etter 12. Hilde og Burkhardt ville gjerne prate, og det var jo bare kjekt. De vinket oss av gårde da vi dro, og Hilde ba oss vri på gassen siden hun likte lyden av syklene så godt.
Vi kjørte småveier bl.a. ut på halvøya Nordstrand som minte mye om Rømø i Danmark. Der gikk vi opp på diket og så på utsikten ut mot havet. I Süderhafen kjøpte vi oss is og kaffe på en restaurant i en vindmølle, deilig!
Etter hvert kom vi til Niebüll og DB Autozugs oppstillingsplass, men toget gikk først ca. 4 timer senere. Vi slo i hjel litt tid på en kafe før vi ruslet tilbake. Heldigvis begynte de innsjekking tidlig, så syklene var surret på plass før den oppgitte tiden. Motorsyklene ble plassert på nederste "dekk", hvor det var meget lavt under taket. Vi måtte ligge over tanken mens vi kjørte syklene ombord. Det var meget hyggelige folk på terminalen, og han som surret syklene var proff.
Toget gikk ca. 15 min. forsinket, det hadde vi ikke ventet i Tyskland. Det var artig å sitte og følge med på utsikten fra kupéen selv om landskapet var paddeflatt. Vi kjørte på en lang bro over Nord-Ostsee Kanal der det også kom et skip seilende. Imponerende skue!
Vi bestilte oss øl og Landjäger, godt med litt føde før vi skulle ta kvelden. Servicedamen laget til sengene for oss, men søvnen den natta ble ikke den beste vi har hatt.

Reiseruta 4. dag Süderhafen, Nordstrand Syklene på plass Arne sjekker surringene Endelig på plass i kupéen


Dag 5, 11. juli 2006, DB Autozug - Kornwestheim - Segnitz am Main, ca. 22,5 mil

Vi våknet tidlig på toget etter en natt der vi begge våknet flere ganger. Toget var foran ruta med ca. 20 min., og det var godt å komme ut selv om det var utrolig varmt i Kornwestheim (Stuttgart). Vi oppsøkte skygge mens vi ventet på at vi kunne kjøre syklene av toget.
Vel kl. 10 hadde vi mannet oss opp til å ta på oss alt kjøreutstyret og komme oss i gang. Det ble nok endel feilkjøring til å begynne med, selv om jeg prøvde å følge anvisningene fra GPSen. Problemet var at det var så mange avkjøringer at jeg ikke alltid forsto hvilke GPSen guidet oss til. Vi fikk i alle fall kjørt mange småveier vi ellers hadde unngått, og slik fikk vi sett mange koselige småbyer. Etter hvert fungerte det bedre, dette var også første gang GPSen ble brukt på ordentlig.
Vi plottet inn en ny rute til den lille byen Segnitz am Main som vi hadde funnet på internett. Rothenburg an der Tauber ble droppet rett og slett fordi det var for varmt til å traske rundt der i kjøreutstyr. Vi angret ikke på at vi hadde valgt oss Segnitz og Gasthaus Zum goldenen Anker som dagens mål. Da vi kom dit, oppdaget vi at de hadde siesta fra 14-17. Vi forstår dem godt, det var utrolig varmt midt på dagen. Det sto et skilt med teksten "Für Zimmer bitte läuten". Frem med ordboka, og der sto det at läuten betyr "ring". Vi så gjorde, og den hyggelige verten tok vel imot oss og ga oss et stort og fint rom med bad for 50 euro inkludert frokost. Ingenting å si på med den gode standarden de hadde. Han kunne også opplyse om at "das Biergarten" åpnet kl. 15.
Vi fikk inn det vi trengte av bagasje og fikk oss en etterlengtet dusj. Klokka hadde da bikket 3, så det var bare å strene mot Biergarten som lå like ved Main. En halvliter til 2,40 euro i de omgivelsene var slett ikke å forakte.
Der satt vi og koste oss med en øl og en lett lunsj mens vi så på de store lekterne som trafikkerte elva og den fine utsikten over til Marktbreit på den andre siden.
Etterpå spaserte vi over broa til Marktbreit for å ta ut mer euro og se på byen. Masse fine, gamle hus der, og euro fikk vi også.
Om kvelden spiste vi middag i gasthausets restaurant, utsøkt mat til en rimelig penge før vi avsluttet med en tur til i Biergarten, koselig!

Reiseruta 5. dag Vel fremme i
Kornwestheim
Utsikt mot Marktbreit Marktbreit Marktbreit


Dag 6, 12. juli 2006, Segnitz am Main - Bad Hersfeld, ca. 25 mil

Vi var oppe kl. 7 etter en god natts søvn og fikk servert en god og solid frokost. En kanne med kaffe hørte med, og den drakk vi ute i gården der restauranten har utendørs servering.
Etter å ha betalt og takket for oss, spurte verten om vi kanskje kommer tilbake neste år. Vi skrøt av stedet og sa at han ikke skulle se bort fra det.
Planen for dagen var å kjøre til Bad Salzungen, men da vi kom dit, valgte vi i stedet å kjøre til Bad Hersfeld. Vi stoppet midt i byen, men fant fort ut at vi ville ut derfra pga. varmen. GPSen foreslo overnatting noen få km. utenfor byen, så vi kjørte dit og tok inn på Hotel-Gasthof Jägerhof. Flott standard, 50 euro med frokost.
Det første vi gjorde, var å kjøpe en øl som skled rett ned og ble svettet ut igjen. Vi spiste også middag der, nydelig mat og rimelig etter norsk standard.
Underveis hadde vi stoppet i Poppenhausen for en is- og kaffepause.
Vi hadde ikke tenkt å kjøre en meter på Autobahn, men for å slippe å kjøre en lang omvei, ble det et lite stykke. Så fikk vi prøvd det også, det gikk fort unna.

Reiseruta 6. dag Gasthauset i Segnitz Pause i skyggen Som vanlig rotete når vi ankommer


Dag 7, 13. juli 2006, Bad Hersfeld - Bad Karlshafen, ca. 13 mil

God frokostbuffet på Jägerhof, og etter en stund var vi klare til å kjøre til dagens mål, Bad Karlshafen, hvor vi også var i 1982. Før vi dro snakket vi med noen nordmenn som også overnattet der, de var de første norske vi hadde sett siden vi dro fra Kiel.
Dagens distanse var ganske kort, så vi tok oss god tid og stoppet flere ganger. I -82 overnattet vi i den flotte byen Melsungen med mange bindingsverkshus, så vi kjørte innom der også denne gangen. Vi så også stedet vi overnattet den gangen, Villa Tannenhof.
Vi hadde tatt sikte på Haus Nolte i Bad Karlshafen, også et sted vi hadde funnet på internett. Vi visste at det lå litt utenfor sentrum, men ble skuffet da vi oppdaget hvor langt unna det egentlig var. Likevel ringte vi på, men ingen åpnet. Det var egentlig like greit, så vi kjørte inn til sentrum av byen. Der tok vi inn på Hotel zum Weserdampfschiff hvor vi også fikk egen garasje til syklene. Det ligger flott til helt nede ved Weser og midt i bysentrum. Det var godt med en dusj, for temperaturen var "som vanlig" over 30 grader.
Vi spiste en litt sein lunsj på en fortausrestaurant, mye og rimelig mat. Noen kalde øl gikk fort ned i varmen.
I 1982 bodde vi sammen med venner på campingplassen rett over elva for hotellet, så vi spaserte dit en tur for å se hvordan det så ut nå. Utsikten over elva var like fin som vi husket den. Like ovenfor campingplassen var det tidligere utendørs badebasseng, men nå var det et trist skue, forfallent og ikke lenger i bruk. Årsaken til det lå lenger borte i byen, et nytt og fint badeland med bassenger både ute og inne.
Middag ble inntatt på hotellet, utendørs selvfølgelig, og en avslutning med kaffe og konjakk var helt på sin plass.
Etterpå tenkte vi å gå en tur i sentrum og kjøpe oss en øl et eller annet sted, men det meste var stengt tidlig. Skuffende! Det ble heller å gå tilbake til hotellet og skrive i dagboka.

Reiseruta 7. dag Melsungen Melsungen Bad Karlshafen Godt å sitte i skyggen Hotellet vi bodde på


Dag 8, 14. juli 2006, hviledag i Bad Karlshafen

Kjempebra frokostbuffet på hotellet, og etterpå ruslet vi i byen og handlet litt. Lunsjen ble inntatt på samme uterestauranten som dagen før, billig og godt.
Om kvelden skulle det være Pegel-Fest der vi bodde, så vi var tidlig på plass for å være sikre på at vi fikk sitte. I Tyskland har de fester og festivaler for alt mulig, og dette gjaldt rett og slett hvor høyt vannet hadde stått ved tidligere flommer i Weser (Pegel betyr nivå). Vi var spente på hva det hele gikk ut på, men må si vi ble litt skuffet da det bare var to ompaorkestre som spilte.
Etter å ha spist nok en god middag, ruslet vi en tur i byen før vi avsluttet kvelden med en øl på rommet.

Hotellet i Karlshafen Rådhuset i Karlshafen Pegelfest i Karlshafen


Dag 9, 15. juli 2006, Bad Karlshafen - Edemissen, ca. 20 mil

En ny morgen med sol og varme i Bad Karlshafen, og etter en god frokost var vi klare til å kjøre videre nordover. Vi kjørte gjennom Beverungen, men var ikke innom Villa Lövenherz som ligger like ved. (For uinnvidde: Villa Lövenherz er et overnattingssted kun for motorsyklister.) Derimot stoppet vi i Hameln og ruslet litt rundt i gamlebyen, meget varmt.
Etterpå fortsatte vi mot Peine, men stoppet underveis i Elze for lunsj. Der spiste vi en god pizza i en Biergarten hvor det var utrolig varmt (godt over 30).
Etter å ha passert Hildesheim, nærmet vi oss Peine som var dagens mål. Det viste seg ikke å være en slik idyllisk tysk by som vi var vant til, så det var fort gjort å bestemme seg for å kjøre videre.
Etter hvert fant vi overnatting på en bondegård i Edemissen, hvor de hadde flotte rom med skikkelig bad/dusj og frokost. Øl var det i kjøleskapet, det var bare å betale for det vi tok.
Det var godt med en dusj før vi gikk ut for å spise, og jamen ble det dagens andre pizza.
Nå var vi kommet så pass langt nord at vi måtte begynne å tenke på hvor vi skulle tilbringe den siste natta i Tyskland, slik at det ikke ble for lang vei til Kiel. Men det var ennå noen dager til...

Reiseruta 9. dag Lisbeth og rottefangeren Hameln Hameln Pizza i Elze Bondegården i Edemissen


Dag 10, 16. juli 2006, Edemissen - Mölln, 19 mil

Stor frokost på bondegården før vi satte kursen mot Lüneburg. Det ble stopp for bensinfylling i Celle, og vi så at også det var en fin by. Vi kan bare ikke stoppe alle fine steder, da kommer vi oss ikke hjem.
Som vanlig var vi innom mange småbyer, veien går som regel rett gjennom. Noen steder ligger byen litt ved siden av veien, og slike steder er det gjerne vi stopper for lunsj. Men denne dagen stoppet vi bare for en kaffepause et slikt sted, lunsjen tok vi i Lüneburg. Utrolig fin by med mange gamle hus.
Vi hadde lest om Mölln før vi reiste hjemmefra, og den ble dagens mål. Vi fant overnatting på et lite hotell som heter Hamburger Hof, hvor vi fikk sette syklene i garasjen. Etter nødvendig dusjing ruslet vi i byen og spiste middag på et idyllisk sted nede ved vannet. Ulempen var alle insektene som plaget oss der.
Etterpå så vi litt mer på byen, bl.a. kirka og idyllen nede ved vannet. Som vanlig gikk vi tidlig til køys.

Reiseruta 10. dag Flotte kjøretøy Lüneburg Wasserturm i Lüneburg Mölln Mölln


Dag 11, 17. juli 2006, Mölln - Friedrichstadt, ca. 19 mil

Som vanlig i Tyskland fikk vi en god og solid frokost før vi satte kursen mot Lübeck. Vi kjørte en mindre vei via Ratzeburg, men den byen var litt skuffende etter det vi har lest om den. Kanskje var vi bare ikke på de riktige stedene.
Inn mot Lübeck var det omtrent stillestående kø, og svetten silte i varmen. Vel inne i byen fikk vi parkert og gått en tur i gamlebyen. På parkeringsplassen sto det forresten en norsk Goldwing med henger og jamen også en bil fra Ålesund.
Lübeck er en fin by med massevis av gamle hus og imponerende kirker (sett utenfra). Lunsj på McDonalds (det enkle var det enkleste denne gangen). Varmt å gå rundt i heten. Vi bestemte oss der og da for å kjøre til Friedrichstadt og Gästehaus Groth og satse på at de hadde et rom til oss.
Turen fra Lübeck gikk raskt og greit på fine veier. Vel fremme fikk Hilde seg en god latter da vi dukket opp hos dem enda en gang, og da vi spurte om de hadde et ledig rom, sa hun "Nein". Hun bare kødda med oss... Burkhardt bød som vanlig på kald drikke (det var 30 grader), og etterpå fikk vi kaffe og nydelig kake.
Om kvelden gikk vi på pub i byen og spiste middag på Marktplatz. Da jeg skulle ha en kaffe og konjakk etter maten, fikk jeg det tillaget som en Irish coffee. Konjakk forstår de seg ikke på.

Reiseruta 11. dag Lübeck Lübeck Varmt! Kveld i Friedrichstadt


Dag 12, 18. juli 2006, hviledag i Friedrichstadt

Vi lå litt lenge denne dagen, frokost først kl. 9 ettersom det var hviledag. Ved 11-tida gikk vi inn i byen slik at Lisbeth fikk gå i noen butikker. Etterpå ruslet vi til nordsida av byen, der går det en spasersti langs elva. Der dukket det også opp en restaurant med uteservering, så da passet det godt å ta en øl i varmen.
Det ble fort lunsjtid, og den spiste vi på Connys Bistro i byen. Etterpå leide vi oss en båt med elektromotor og hadde en fantastisk fin tur på kanalene og elva. Uforglemmelig! Vi avsluttet med en softis før vi gikk tilbake til Gästehaus Groth.
Litt tidligere hadde vi vært innom en butikk og kjøpt litt kald drikke, bl.a. Flensburger Pilsner med skikkelig fjærbelastet propp. Lisbeth bestemte at de flaskene skulle være med hjem.
Da vi kom tilbake til huset, pratet vi en stund med Burkhardt som serverte oss Linjeakevitt av alle ting! Det ble bare en kort tur i byen igjen for å spise middag på Altes Amtsgericht, nydelig svinefilet.
Vel tilbake ved huset ble vi sittende og prate med Burkhardt, og da passet det fint å drikke Flensburgerne. Etter en stund kom også et dansk par som bodde der tilbake fra byen, og vi ble sittende og prate helt til vi måtte gå for å pakke. Dette ble den siste natta i Friedrichstadt for denne gangen, dagen etter skulle vi ta ferga til Oslo.

Båttur på kanalene Båttur på kanalene Båttur på kanalene Burkhardt vasket vindskjermene


Dag 13, 19. juli 2006, Friedrichstadt - Kiel - Kielferga, ca. 9 mil

Deilig frokost utendørs i Friedrichstadt og avslapping med Hildes gode kaffe før vi tok avsted ca. kl. 10:30. Vi hadde god tid på de ca. 8,5 milene til Kiel, men det er greit å være ute i god tid. Med et par pauser underveis og litt treghet gjennom byen, ble vi henvist plass foran alle de andre MCene og bilene som ventet ca kl. 12:30. Dermed fikk vi kjøre fort ombord og hadde et håp om å komme tidlig av ferga neste dag.
Etter en god dusj gikk vi til soldekket hvor det var varmt og godt og vi måtte kjøle oss med noe kaldt å drikke. Lunsjen ble også inntatt der (grillet hamburger). En opplevelse var det å se Storebæltbroen med de høye bæretårnene. Mange bilder tok vi der...
Ellers var det å fylle timene med shopping i taxfreebutikken og med å gå på bar. Tidlig til køys for å være klar til en lang tur hjem fra Oslo. Kanskje ville det bli en overnatting underveis, været og ankomst til Oslo ville bestemme det.

Reiseruta 13. dag De hadde øl
på ferga også
På vei ut fra Kiel Storebæltbroen Storebæltbroen Solnedgang fra ferga


Dag 14, 20. juli 2006, Kielferga - Oslo - Ålesund, ca. 55,5 mil

Vi var oppe kl. 7 på ferga og kjøpte frokost til norske priser. Vi forstår bedre og bedre hvorfor tyskerne tar med seg det meste hjemmefra i bobilene sine når de besøker Norge.
Ferga var ca. 1 time forsinket til Oslo, og det tok også en stund før vi kunne kjøre på land. Vi kom oss av gårde i 11-tida, og vel ute av Oslo var det bare å koste på i 100-sona nordover. Matpause ble det på Vingnes på Lillehammer og kaffepause på Kvam. Da hadde vi mer eller mindre bestemt oss for å kjøre direkte hjem. På Vingnes traff vi både naboer og en arbeidskollega av Lisbeth. Bensinfylling og mer mat på Åndalsnes, og vi var hjemme ca. 22:15.

Reiseruta 14. dag Venter på å få
kjøre i land
Venter på å få
kjøre i land


Oppsummering

Denne turen gikk lenger unna hjemmet enn noen av de tidligere, og for en tur det ble! Vi fikk se og oppleve så mye fint i løpet av disse dagene, og dette er gode minner å ta med seg gjennom vinteren mens vi venter på neste tur.
Dette var en tur med nesten bare høydepunkter. Været var på sitt aller fineste, men det var kanskje litt for varmt, i Tyskland lå det stort sett over 30 grader hele tiden. Regnklærne hadde vi ikke behøvd å ta med, regnskuren i Kiel var den eneste vi hadde mens vi var på veien. I Friedrichstadt regnet det en gang på ettermiddagen, det var det hele. Når reisefølget også var det beste, kunne dette ikke bli annet enn en knallsuksess. Det var også den første turen med nye sykler, og alt fungerte knirkefritt. Noe annet hadde vi heller ikke ventet. Vi var spente på bensinforbruket, og det viste seg faktisk at min TDM brukte en del mindre enn Lisbeths Fazer. Det var litt overraskende. Min sykkel brukte 0,41 pr. mil, mens Lisbeths brukte 0,45. Totalt kjørte vi 2.585 km.

GPS på motorsykkel
Som nevnt hadde vi med oss GPS på denne turen, en Garmin Quest montert i en holder fra Ram Mounting Systems. Jeg hadde ikke koblet den til sykkelens strømanlegg, men ladet den på kveldstid. Uten strømtilkobling kunne jeg heller ikke bruke muligheten for å få muntlige anvisninger, men var henvist til å følge med på displayet. Sikkerhetsmessig er nok lydtilkobling å foretrekke.
I løpet av dagen brukte vi ikke papirkartet i det hele tatt, da brukte vi kun GPS, og det fungerte aldeles strålende. Det var lett å følge anvisningene på skjermen, man må bare huske på å titte på den av og til. GPSen er nok kommet for å bli på min motorsykkel når vi er på tur.

Trafikk-kultur
Det er tydelig at Tyskland er et land med en mye bedre trafikk-kultur enn Norge. Der brukes blinklysene når de skal, og alle viser faktisk hensyn til medtrafikanter. Dette står i sterk kontrast til hvordan nordmenn oppfører seg i trafikken, her er det svært mange som rett og slett driter i andre bare de selv kommer seg frem. Vi har mye å lære av tyskerne.

Statuer
I Syd-Tyskland så vi ofte statuer eller støtter langs veiene. Vi stoppet ikke ved noen av dem, men lurer på om det kan ha noe med katolisismen å gjøre. Eller kanskje var det minnesmerker over noen som hadde mistet livet akkurat der? Vi vet ikke...

Flagg
I Tyskland var det svært mange biler som kjørte rundt med tyske flagg vaiende fra bilene sine. Vi antok at dette var en feiring av 3. plassen i fotball-VM, tyskerne var tydelig stolte over den bragden.

   
© ALLROUNDER