4. - 19. juli 2007

Helt siden vi kom hjem fra ferieturen i fjor, har vi snakket om hvor vi skulle legge turen i 2007. Vi har snakket mye om området rundt Bodensjøen, og vi har også hatt et spesielt ønske om å besøke Burg Hohenzollern, som ut i fra bilder har sett helt fantastisk ut. Tidlig i vår bestilte vi billetter med Kielferga, så vi visste i alle fall når vi skulle dra og når vi skulle hjem igjen. Ennå har ikke Color Line klart å lage til nettsidene slik at vi kan bestille reise for to motorsykler samtidig, helt utrolig dårlig! Derfor måtte vi ringe i år også.
Planer ble lagt, forandret og forandret igjen, akkurat slik de blir hvert eneste år. Ruteforslag ble laget i Autoroute, Mapsource og Motorrad Tourenplaner utallige ganger, men ingen av dem ble vel fulgt til punkt og prikke. Vi hadde også diskutert om vi skulle kjøre Autobahn nedover for å komme oss fort til Syd-Tyskland, eller om vi heller skulle kjøre landeveier og bruke mer tid. Resultatet ble vel en mellomting...
Vi hadde med oss GPS i år også, men trolig hadde vi lagt inn for mange kart, den ga nemlig beskjed om at "Detaljkart støtter ikke Autoruting". Dette burde vi selvsagt ha sjekket på forhånd, men vi oppdaget det ikke før vi var reist hjemmefra. I år var GPSen koblet til sykkelens strømanlegg, dermed slapp vi å ha med egen lader.
Denne gangen hadde vi også med oss et såkalt actionkamera, et lite videokamera som var festet på styret på Lisbeths sykkel. Det er et enkelt kamera uten zoom og som lagrer filmen på minnekort, men absolutt en artig duppeditt. Nå viste det seg da vi kom hjem, at kameraet var montert litt skjevt, slik at alt ble filmet litt på skrå. Dette skal vi se om vi kan få gjort noe med i et redigeringsprogram. Det ligger et par små snutter under Videoer.
Kielferga går fra Oslo kl. 14:00, så vi er nødt til å reise hjemmefra dagen før for å være på kaia i tide. Dermed ble det bestilt overnatting på veikroa på Rudshøgda i år også.
Noen bilder fra turen ligger i denne beskrivelsen, men det ligger mange flere i bildegalleriet.

Du kan se sporlogg fra deler av turen her:
Åpne lightbox

   

Dag 1, 4. juli 2007, Ålesund - Rudshøgda, ca. 42 mil.
På den første feriedagen startet vi hjemmefra i fint kjørevær, overskyet og ca. 19 grader. Etter bensinfylling på Gåseid, kjørte vi direkte til rasteplassen på Gjermundnes, der det var toalettbesøk og av med solbriller før vi skulle kjøre tunneler. Det var sol til vi kom til Trollveggen, der vi tok en kaffepause. Etter Bjorli begynte det å regne, så vi måtte på med regnklærne. Det var opphold innimellom, men ellers var det ganske mye regn. Mye trafikk i Gudbrandsdalen som vanlig, og på Kvam var det tid for en ny kaffepause.
Det var opphold da vi kom til veikroa på Rudshøgda , det var greit da vi skulle handle litt på Coop. Middag ble spist på kroa, til ganske så stive priser. Innkjøpt øl ble fortært på rommet, da det begynte å sprutregne om kvelden. Værmeldingen for neste dag var heller ikke særlig oppløftende.

   

Dag 2, 5. juli 2007, Rudshøgda - Kielferga (Oslo), ca. 14,9 mil
Vi hadde kjøpt mat på butikken, og vi hadde en grei frokost før vi la av gårde mot Kielferga. Vi startet i et himla regnvær, så vi stoppet etter en liten stund på en bensinstasjon der vi søkte ly under taket på en selvvask. Regnet ga seg litt etter hvert, så vi bega oss ut på veien igjen mot Oslo. Etter Hamar regnet det omtrent ikke, men vannføyka fra trailerne gjorde at vi måtte tørke av visiret heile tida. Nærmere Oslo ble det etter hvert tørt, da ble det straks mye bedre å kjøre. Vi var på Hjortneskaia ca. kl. 11:15, hvor det kun var tyske motorsykler. Flere kom seinere, men vi så kun tyskere. Vi snakket også med noen av dem, og en sa at de hadde hatt to og en halv dag med regn, ellers opphold.
Mens vi sto på kaia og ventet, begynte det å regne heftig, så Lisbeth og en tysk MC-dame ble invitert inn i bobilen til en tysker. Der satt de til regnet ga seg, mens vi andre stakkarne måtte stå ute.
Surring av syklene gikk velding fint, Lisbeth surret sin alene! Vi hadde med egne stropper, da vi vet at det er så som så med slikt utstyr på fergene. Tyskeren ved siden av min sykkel gjorde ikke særlig bra surrearbeid, men takket være flatt hav gjorde ikke det noe denne gangen.
Vi satt en liten stund på dekk, hvor det var deilig og varmt, men etter hvert kom regnet. Da sto vi under en livbåt, der var det tørt. Det tar lang tid å reise med båt fra Oslo til Kiel, men vi fikk tida til å gå med å handle litt, spise litt og drikke litt. Vi gikk forholdsvis tidlig til sengs for å være opplagte til første dag i Tyskland.

   

Dag 3, 6. juli 2007, Kiel - Bad Bevensen, ca. 18,5 mil
Ferga var i rute til Kiel, og etter en solid frokost kom vi fort i land. Vi rotet en del rundt før vi fant riktig vei sørover, vi skulle ta B404. Årsaken var nok problemene som vi hadde med GPSen, den villedet oss mer enn den veiledet oss inne i byen.
Etter hvert kjørte vi litt på Autobahn, men det ble mest landevei. Det er 100-grense på landeveiene i Tyskland, men ved alle kryss er det nedsatt fartsgrense. Veiene går også ofte gjennom byer og landsbyer, så gjennomsnittsfarten blir dratt kraftig ned. I Schwarzenbeck stoppet vi for å spise lunsj, det ble pizza på en liten restaurant. Innehaveren lurte på hvor vi hadde tenkt oss og ønsket oss god tur.
Tidlig på dagen hadde vi endel regn, men det var mest opphold. Ca. 16:30 kom vi til Bad Bevensen, og da smakte det godt med en dusj og en øl i nevnte rekkefølge. Etterpå spiste vi en herlig middag (peppersteik og grilltallerken) på en restaurant der ingen av rettene kostet over 10 euro, det må sies å være billig for en nordmann.
Syklene fikk stå i partytelt i hagen til hotellet, der det neste kveld skulle være et stort arrangement. Håper de fikk noenlunde bra vær... Vi avsluttet med å klargjøre til neste dag, lenger sør var det lovet bedre vær.

   

Dag 4, 7. juli 2007, Bad Bevensen - Einbeck, ca. 19,4 mil
Det var ikke frokost før kl. 9 på hotellet, så det ble sein avreise fra Bad Bevensen. Vi fikk noen saftige regnbyger, da søkte vi ly til det gikk over. Det blåste også mye i det flate landskapet, det merket vi spesielt godt på Autobahn.
Etter hvert kom vi til bryggeribyen Einbeck, hvor vi stoppet ved en park der det var fotosession for et brudepar. Det skal visst være svært mange som giftet seg 07.07.07.
Været var blitt mye bedre, det var rett og slett varmt da vi gikk rundt i byen for å finne egnet overnatting. Det innebærer et bra rom med skikkelig bad, sikker parkering for syklene og mulighet for å spise og drikke i umiddelbar nærhet. Et slikt sted fant vi på Hotel Gilde-Hof, midt i gamlebyen og like ved Marktplatz. Der fikk vi rom nr. 7 den 07.07.07, ikke dårlig! Det var et kjempestort hotellrom med et kjempestort og flott bad. Syklene fikk stå i "Tief-Garage".
Vi ruslet litt rundt og så på den flotte byen, tok en utepils og fotograferte litt. Temperaturen om kvelden var likevel ikke bedre enn at vi valgte å spise inne på hotellet. Store porsjoner med god mat til en rimelig penge.
Damen på hotellet var meget hyggelig og hjelpsom, selv om hun så ut som et l..... Da vi kom ned i baren etter å ha dusjet og skiftet, utbrøt hun: "Jetzt sehen Sie ganz anderes aus!" Hun hadde helt sikkert rett, for da vi kom til hotellet, var vi nok ganske svette og bustete.

   

Dag 5, 8. juli 2007, Einbeck - Segnitz am Main, ca. 30,6 mil
God frokost i Einbeck, og Lisbeth har lenge hatt planer om å ha med seg ølkrus hjem fra Tyskland. Hun spurte om å få kjøpe et par stykker, men fikk tre helt gratis!
Vi fortsatte med stø kurs mot sør, vi ville jo gjerne til Bodensjøen. For det meste kjørte vi landeveier, men da vi bestemte oss for Segnitz som dagens mål, kjørte vi Autobahn fra Fulda og litt forbi Würzburg. Uheldigvis kom vi ut for Stau (kø), men det løste seg heldigvis opp etter en stund. Det siste stykket fra Kitzingen til Segnitz kjørte vi på sørsiden av Main, året før kjørte vi på nordsiden.
I Segnitz var det landsbyfest til ære for det frivillige brannvesenet som var 125 år, og det var med bange anelser vi spurte etter ledig rom på Zum goldenen Anker, men det var ikke noe problem. Middag og øl i Biergarten i 25 grader om kvelden syntes vi var helt OK. Det hadde i det hele tatt vært flott vær hele dagen.

   

Dag 6, 9. juli 2007, Segnitz - Hochdorf, ca. 22,5 mil
Vi våknet til fint vær etter at det hadde vært skybrudd og tordenvær om natta. Etter en god frokost bestemte vi oss for å kjøre en del på Autobahn for å komme oss raskt sørover. Etter hvert skyet det over, og det ble også litt regn, da stoppet vi på en rasteplass med kro og satt der og drakk kaffe til regnet ga seg. Der sto det et skilt på parkeringsplassen som sa følgende: "Frauenparkplatz, bitte 3 Plätzen freihalten!"
Det går fort når man kjører Autobahn, men omgivelsene får man ikke med seg mye av, all konsentrasjon må dreie seg om veien og trafikken. Ikke minst er det viktig å bruke speilene heile tida.
Like etter Ulm tok vi av mot Friedrichshafen og Bodensjøen på B30, men like fullt var fartsgrensen 120 et godt stykke. Vi stoppet på en rasteplass og kjøpte litt lett mat, og da så jeg at Trond hadde sendt meg en SMS om at han hadde fått MC-lappen samme dag. Det var gøy!
Etter å ha kjørt et stykke videre, begynte det å dryppe igjen, så vi svingte av til en liten by som heter Hochdorf, hvor vi tok inn på Landgasthof Hotel Grüner Baum. Rimelig overnatting på et meget fint hotell med topp restaurant. Vi spiste villsvin og Schwäbische Filettopf, kjempegodt!
Fra Hochdorf er det bare 52 km. til Bodensjøen, så dit ville vi komme tidlig neste dag. Været om kvelden var dritt, 13 grader og regn, og værmeldinga var heller ikke lovende for den første delen av uka. Fredag skulle imidlertid sommeren komme iflg. tyske meteorologer. Das hoffen wir!, tenkte vi da.

   

Dag 7, 10. juli 2007, Hochdorf - Hagnau, 6,4 mil
Også her fikk vi en god frokost, og litt etter kl. 9 var vi på vei mot Bodensjøen. Det var bare 10,6 grader da vi startet, men heldigvis ble det litt bedre etter hvert, ca. 15 grader på veien. I Friedrichshafen var det mye trafikk, men kort etter ankom vi Hagnau. Vi parkerte syklene og gikk litt rundt for å se etter overnatting, og det fant vi på Pension Zum Fässle, et gasthaus som vi også hadde sett på internett. 60 euro for dobbeltrom, helt nyrenovert, er det ingenting å si noe på. Hele byen var forresten full av overnattingssteder, helt tydelig at dette var et område der turisme var viktig.
Vi spiste lunsj utendørs selv om det ikke var sommertemperatur, men helt OK så lenge sola skinte. Etterpå ruslet vi ned til sjøen og så også ellers litt på byen. Aldri har vi sett så mange steder som leier ut rom og ferieboliger, det var bare å velge og vrake. Mye var ledig, trolig på grunn av det kalde været.
Middag spiste vi på hotellet, og der fikk vi også mange utfluktstips av en kelner. Han tegnet et kart til oss over en fin motorsykkeltur et stykke inn i Østerrike, men vi måtte se an været neste dag før vi bestemte om vi skulle ta turen, da en del av den gikk over fjellpass.

   

Dag 8, 11. juli 2007, tur Bodensjøen rundt, ca. 17 mil
Ettersom været ikke var det beste, bestemte vi oss for å droppe turen vi hadde fått foreslått og heller kjøre rundt Bodensjøen. Det regnet litt da vi passerte Kressbronn, så vi stoppet litt på en bensinstasjon. Det var egentlig da vi bestemte oss for å kjøre rundt sjøen.
I Bregenz i Østerrike fylte vi bensin, og prisen der var betydelig lavere enn i Tyskland. Vi kjørte ikke innom selve sentrum, litt dumt ettersom det skal være en fin by. Det var hele tiden tett trafikk, og tettstedene lå tett (!), så det gikk ikke så fort.
Kort etter var vi Sveits, og der stoppet vi i en båthavn for å drikke kaffe. Vi fikk gratis kaker, gode!
Ved Konstanz måtte Lisbeth stoppe for rødt lys etter at jeg hadde kjørt gjennom. Hun tok ikke samme veien som meg, og etter en mobiltelefonsamtale kjørte jeg tilbake, og dermed var ekteparet lykkelig gjenforent. Dette var faktisk første gangen vi har "mistet" hverandre, knock wood!
I Sveits kjøpte vi også noen øl som vi drakk opp før middag.
Hele vestenden av sjøen ligger i Tyskland, og ved Ludwigshafen tok vi av mot Hagnau. Da ble trafikken også merkbart mindre, og det siste stykket gikk greit unna.
Arnes søster og svoger var på vei til Hagnau i bil, vi bestilte rom til dem før de ankom samme kveld.
Vi spiste et fantastisk måltid på restaurant "Gute Tropfen", svinefilet i cognaqrømmesaus, utrolig bra! Like etterpå dukket Åse og Johan opp, så vi tok en dram sammen med dem før vi tok kvelden.

   

Dag 9, 12. juli 2007, biltur til Burg Hohenzollern
Etter frokost reiste vi på biltur til Burg Hohenzollern, et sted vi har snakket mye om og har ønsket å besøke. Syklene fikk hvile denne dagen, de var blitt brukt hver dag siden vi reiste hjemmefra.
På veien stoppet vi også og tok bilder av Schloss Sigmaringen, også det meget imponerende.
Burg Hohenzollern var bare helt fantastisk! Den ligger på en liten fjelltopp og kan sees på lang avstand. Vi tok masse bilder helt fra vi fikk øye på den, og vi var også med på guidet omvisning. Alle måtte ha på seg digre filt-tøfler under rundturen i borgen, kledelig! Det var ikke tillatt å kjøre helt opp, men det gikk skyttelbuss fra parkeringsplassen og opp til toppen. Vi fire var de eneste passasjerene både opp og ned.
Det var egentlig ikke tillatt å fotografere inne i borgen, men guiden brydde seg ikke, så vi knipset stadig vekk. Imponerende å se selve borgen, men også det som var tatt vare på inne. Bl.a. var det en krone som skal være verdsatt til mellom 8,5 og 9 mill. euro. Utsikten fra borgen var også utrolig bra, masse småbyer å se hele veien rundt.
Om kvelden spiste vi middag på en restaurant helt nede ved Bodensjøen, flott!

   

Dag 10, 13. juli 2007, Hagnau - Trechtingshausen, ca 40,9 mil
Etter frokost drakk vi kaffen utendørs i nydelig vær, og meteorologene hadde fått rett. Det var fredag, og sommerværet var kommet for fullt til Bodensjøen. Da fikk vi også se alpene på sørsiden av sjøen, tidligere hadde toppene vært skjult av skyer. Vi snakket med et par tyskere som også kjørte MC, de skulle til Østerrike for å kjøre i "flottere omgivelser" som de sa. Åse og Johan skulle en tur til Sveits, men overnatte i Meersburg ved Bodensjøen.
Vi forlot Hagnau og kjørte stort sett samme veien som på bilturen dagen før, bl.a. så vi Schloss Sigmaringen, og Lisbeth fikk også et glimt av Burg Hohenzollern.
Etter bensinfylling la vi ut på motorveien, og vi ga oss ikke før vi kom til Rhindalen. Vi kom ut for Stau to ganger, den ene gangen var det kollisjon i motsatt retning, så jeg vet ikke hva som gjorde at det ble kø i vår retning. Først stoppet vi i Bingen, men kjørte videre til Trechtingshausen, der vi fant overnatting på Hotel Zum Rosenhof. Det var billig og helt OK, selv om rommet og badet var litt "70-talls".
Det var også billig å spise og drikke der, så det ble både mat, øl, kaffe og Asbach Uralt for under 300 kroner for to personer. De hadde en Biergarten som var veldig koselig, spesielt etter at mørket falt på.

Sporloggen begynner først her
Åpne lightbox


   

Dag 11, 14. juli 2007, Trechtingshausen - Siebringhausen, 23,4 mil
Vi våknet til strålende vær i Rhindalen, og etter frokost la vi avgårde. Vi var forberedt på å stoppe mange ganger, Rhindalen er jo som et prospektkort. Det er utrolig mange borger og andre severdigheter å fotografere, men vi måtte bare velge ut noen få. Faktisk lurte vi på å overnatte en gang til i Rhindalen, men før vi visste ordet av det, var vi kommet til Koblenz. Derfor var det bare å fortsette nordover.
Det var svært varmt, svetten silte hver gang vi stoppet. Etter mye tull med GPSen som manglet detaljkart, havnet vi til slutt i Siebringhausen (prøv å finne det på kartet!), der det midt ute i ingenmannsland lå et flott hotell. Da var det godt med en kald øl, da!
Vi spiste en kjempegod middag i hotellets restaurant, og mens vi satt der, kom sjefen sjøl og ønsket oss velkommen og spurte om rommet var bra osv. Han tilbød oss også å sette syklene i garasje, men det syntes vi ikke var nødvendig midt ute på landet. Egentlig hadde vi tenkt å spise utendørs, men varmen utløste et skybrudd og tordenvær uten like, derfor måtte vi være innendørs. Likevel rakk vi da to pils ute før regnet kom.

Åpne lightbox

   

Dag 12, 15. juli 2007, Siebringhausen - Nienburg, 27,2 mil
Vi startet om morgenen i 26 grader fra Siebringhausen, og det ble bare varmere etter hvert. Veien gikk i et kupert område med flotte MC-veier. Det var tydelig populært, for det var utrolig mange sykler ute. Etter hvert som vi kom nordover, ble landskapet flatt, slik det er i hele Nord-Tyskland.
Vi stoppet på et hotell i utkanten av Nienburg, og der fikk vi også sette syklene i garasje. Det var en underlig skrue som drev hotellet (han var 5. generasjon). Han kunne både si øl og skål på norsk, og han skjønte at vi trengte kald øl da vi kom frem svette og varme. I tillegg spanderte han norsk akevitt.
Seinere kom det også et par fra Bergen på MC, og da var han snar å "koble" oss. Vi hadde en hyggelig kveld sammen med dem, de skulle kjøre videre til Mosel neste dag. Verten satt også sammen med oss og pratet som en foss og spanderte lokal schnaps.
Hotelleieren hadde også reist med Kielferga, og han viste oss bilder fra Holmenkollen, Vikingskipmuseet og fra vaktavløsningen på slottet. Han hadde også egen losje på Werder Bremens hjemmebane, Weserstadion, så han viste også bilder av Rune Bratseth.

Åpne lightbox

   

Dag 13, 16. juli 2007, Nienburg - Friedrichstadt, 27,1 mil
Bergenserne dro av gårde mens vi var på rommet og pakket, men vi fikk SMS fra dem om kvelden. Vi kjørte ganske langt vest i Tyskland, så vi tok ferga over Elben mellom Wischafen og Glückstadt. Det var utrolig varmt hele veien, men temperaturen var sunket til 28 grader da vi kom til Friedrichstadt ca. kl. 18. Vi ringte til vår faste overnattingsplass, Gästehaus Groth, tidligere på dagen for å spørre om ledig rom. Da var det Burkhardt som svarte, men han sa at han ikke hadde noe rom. Da han skjønte hvem vi var, sa han at han hadde plass likevel, men så kom sjokket: Han fortalte at kona Hilde var død, den koselige damen som hadde tatt seg så godt av oss tidligere. Han sa at vi måtte komme, og det hørtes ut som om han virkelig ville det.
Vi var der som nevnt først kl. 18, og han ga oss som vanlig kald drikke. Så fortalte han at Hilde døde bare en uke tidligere. Hadde vi visst det, hadde vi selvsagt takket nei. Den stakkars mannen har da nok å tenke på.
Det ble middag på Marktplatz også denne gangen, og heller ikke nå noen nedtur.
På grunn av omstendighetene ble det bare en natt i Friedrichstadt, Burkhardt vil ikke drive utleie av rom alene. Dette var en svært trist avslutning på overnattingene i Gästehaus Groth, vi føler at Hilde og Burkhardt var blitt våre venner.
Neste dag ville vi finne et annet sted å tilbringe den siste natta i Tyskland for denne gang.

Åpne lightbox

   

Dag 14, 17. juli 2007, Friedrichstadt - Gross Wittensee, 6,9 mil
Etter å ha tatt farvel med Burkhardt, kjørte vi mot Rendsburg for å ha kort vei til Kielferga neste dag. Vi bestemte oss for å kjøre forbi Rendsburg mot Eckernvörde for å finne et bra sted å tilbringe den siste kvelden og natta i Tyskland. Det fant vi på Hotel Schützenhof i Gross Wittensee, der vi hadde en gedigen middag med tilbehør. Flott hotell med god restaurant, og kaffe og Asbach tok vi utendørs, selv om det var en annen temperatur enn kvelden før. Drøye 20 grader føltes nesten kaldt, men vi hadde nok blitt litt forvent med varme kvelder tidligere i ferien. Også her sto syklene trygt og godt i garasje.
Før middag spaserte vi en tur ned til sjøen, til en gammel vindmølle og til kirka.

Åpne lightbox

   

Dag 15, 18. juli 2007, Gross Wittensee - Kielferga (Kiel), 4,4 mil
Etter frokost hentet vi syklene ut av garasja, og da skjedde det som ikke skal skje. Jeg skulle sette fra meg sykkelen for å lukke garasjeporten, og med det samme jeg hadde snudd ryggen til, gled den av støtta. Den sto ikke i unnabakke, så jeg vet ikke hvordan det kunne skje. Skadene ble heldigvis minimale, oppskrapet sidekoffert og brukket ytterste delen av clutchhendelen. Den var fortsatt fullt brukbar, jeg merket det faktisk ikke før vi hadde vår første stopp. Det er bare å få byttet hendelen hjemme og prøve å polere bort de verste stripene på sidekofferten.
Vi hadde god tid til ferga, så vi var på kaia ca. 11:30. Som vanlig ble det en stund å vente, men det går bra i fint vær. Vel ombord surret vi syklene skikkelig, og en matros sa at tyskerne ikke er særlig flinke til å surre, da jeg sa at jeg håpte at tyskeren ved siden av meg ikke veltet (Gold Wing). Vi ville uansett få svaret neste dag, men det var i alle fall rolig sjø helt til vi gikk til køys.

Åpne lightbox

   

Dag 16, 19. juli 2007, Kielferga (Oslo) - Ålesund, ca. 56,9 mil
Vi var oppe i halvsjutida, så vi sto og ventet da dørene ble åpnet for frokostservering.
Da vi kunne gå ned til bildekket, var vi spente på å se om alle syklene sto, for det hadde vært litt sjøgang om natta. Det hadde heldigvis gått bra.
Vi kom heldigvis fort i land, og da var det bare å komme seg ut av Oslo fortest mulig. Det var mye trafikk til langt opp i Gudbrandsdalen, så trafikken gikk ofte tregt. Det ble et par småstopp, men skikkelig pause tok vi først på Bjørns Kro på Vingnes i Lillehammer. Der ble det litt mat og drikke, før vi kjørte videre til Mors Kro på Kvam for kaffepause. Temperaturen lå litt under 20 grader, og det syntes vi var litt kaldt. Derfor byttet vi til tykkere hansker.
På ferga sto det et tysk par med en eldre BMW ved siden av oss, og dette paret så vi et par ganger seinere, siste gangen kjørte de forbi mens vi drakk kaffe på Kvam. De skulle nordover, men visste ikke helt hvor.
På Dombås ble det bensinfylling, og da begynte det å bli skikkelig kjølig. På Bjorli var det bare 12 grader, men uansett er det visst et sted der mange synes det er stas å ha hytte.
Vi frøs oss videre til Shell på Åndalsnes, der ble det på med mer klær og litt varmt i kroppen. I Tresfjorden fikk vi litt regn, og oppover Skorgedalen fikk vi en skikkelig byge. Det gikk fort over, men veien var mer eller mindre våt helt til Sjøholt. Der måtte vi handle litt mat, for kjøleskapet hjemme inneholdt nok ikke alt vi trengte etter 16 dager borte. Det var forresten bare 11 grader på Sjøholt!
Resten av veien var det tørt, og vi parkerte i garasjen litt før kl. 21.

Åpne lightbox

   

Oppsummering
Dette ble vår klart lengste tur så langt, vi kjørte totalt 3.736,75 km. Vi noterte ikke hvor langt vi kjørte hver dag, men har i ettertid prøvd å rekonstruere dagsetappene. Noen dager kjørte vi både landevei og Autobahn, mens vi andre dager kjørte kun på landevei.
På forhånd hadde vi satt opp noen ønsker, og alle disse ble oppfylt. Det ene var å komme til Bodensjøen, det andre var å kjøre rundt sjøen og det tredje var å besøke Burg Hohenzollern. Å se den fantastiske borgen regner vi for å være det desiderte høydepunktet, men vi opplevde også mye annet flott. At Rhindalen var flott, visste vi fra før, da vi for 25 år siden var der med bil. Vi traff mange hyggelige mennesker, og flere av dem var svært interesserte i å prate med oss om hvor vi kom fra, hvor vi skulle osv.
Været var ikke så bra som i 2006, vi hadde både regn og kaldt vær, men også skikkelig høysommer med temperaturer over 35 grader.
Problemet med detaljkartene på GPSen gjorde at vi måtte bruke papirkartet mer enn i fjor, men det gikk stort sett greit. Vi lærte en lekse om å dobbelsjekke før vi drar at alt har blitt lagt riktig over til GPSen.
Bensinforbruket på Lisbeths sykkel var 0,45 l/mil, mens Arnes brukte 0,42. Vi så også at forbruket gikk litt opp når vi kjørte motorvei, men det var alltid under halvliteren.

Til tross for noen dager med dårlig vær og de nevnte GPS-problemene, hadde vi en kjempeflott tur. Kjenner vi oss selv rett, er vi snart i gang med å finne nye reisemål for neste tur. Dessverre er det et helt år til vi har muligheten igjen, men da blir det helt sikkert ny tur. Jeg er så heldig at jeg deler denne interessen med min kjæreste og beste venn, hva mer kan man egentlig ønske seg? :-)))

displaydescription
   
© ALLROUNDER