Planene for årets ferietur på motorsykkel hadde vi jobbet med lenge, og det ble nokså tidlig klart at Alpene ville bli årets mål. Vi kjøpte inn bøker og kart over området, og det ene ruteforslaget etter det andre ble laget på PCen. Som vanlig endte vi opp med en rute som ikke ble fulgt, men vi hadde satt oss tre mål. Det første var å kjøre over Grossglockner Hochalpenstrasse, og de to andre var å besøke de tyske byene Oberammergau og Dinkelsbühl på vei nordover igjen. Vi ville ta Kielferga fra Oslo og kjøre nokså direkte til Alpene, men da DB Autozug kom med et godt tilbud, ble det bestilt plass på toget fra Hamburg til München. Eneste ulempen var at vi ville få mye tid etter at vi kom til Kiel og før toget skulle gå om kvelden fra Hamburg. Heldigvis har Louis mange butikker med MC-utstyr over hele Tyskland, så også i Kiel. I nettbutikken til Louis hadde vi kjøpt et nytt actionkamera (lite videokamera) til Lisbeths sykkel, så nå hadde vi faktisk to. Arne skulle filme bakover og Lisbeth skulle filme fremover, så noen brukbare filmklipp ville det forhåpentligvis bli. Vi hadde også anskaffet interkom, Scala Rider Q2 som kommuniserer via bluetooth. I tillegg hadde vi kjøpt ny GPS, en Garmin Zumo 550 som også kobles mot Scala, så vi følte at vi var bra forberedt. Sommerfuglene ble flere og flere etter hvert som ferien nærmet seg, og en dag var det endelig klart for å legge i vei.
Vi tok mange bilder på turen, noen av dem finner du i bildegalleriet. I tillegg filmet vi som nevnt litt, og filmene kan du se på videosiden.

Åpne lightbox
Sporlogg fra vi kjørte fra München via Alpene og tilbake til Kiel


Dag 1, Ålesund - Rudshøgda (41,86 mil)


Vi startet hjemmefra i 9-tida i solskinn og greit kjørevær, på Sjøholt var det 16 grader. Første stopp ble på rasteplassen på Gjermundnes, og i Innfjorden kom det noen få regndråper. Det ble foreløpig ikke noe særlig mer av det våte, ved Trollveggen var det fortsatt OK kjørevær. Oppover Romsdalen begynte det å regne lett, men på Bjorli var det bare å stoppe for å få på seg regnklær. Den plassen er trist nok fra før, men i regnvær blir alt verre. Det regnet mer eller mindre hele veien, særlig var det vått før Lillehammer. På Vingnes snakket vi med et par på en Harley, de hadde sittet på kafeen der i et par timer og ventet på oppholdsvær. Det trengte de, hun som satt bakpå sykkelen hadde på seg fine, tynne støvletter..... Om kvelden regnet det også godt, men vi håpte på bedring neste dag. Det ble handlet litt på Obs!, og middag kjøpte vi på veikroa. Ellers fulgte vi med på NRKs dårlige oppdateringer fra NM-cupen i fotball på tekst-TV, AaFK slo Sogndal med 1-0 borte.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 2, Rudshøgda - Kielferga (Oslo) (15,06 mil)

Det var opplett da vi våknet, men så kom det sprutregn. Det var bare å ta på regnutstyret igjen, men det lettet heldigvis snart opp. Dermed kunne vi kjøre på tørre veier til Hjortneskaia i Oslo. Vi var tidlig fremme, og da var det bare en sykkel foran oss. Etter hvert dukket flere opp, blant annet et følge fra Eidsvoll som hadde tenkt seg helt til Malaga i Spania. Været var såpass at vi kunne sitte på dekk en stund i bra temperatur. Ellers fikk vi tida til å gå ved å handle litt i taxfreebutikken, spise og gå på bar. Det blir gjerne litt langtekkelig, siden ferga går fra Oslo allerede kl. 14.00.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 3, Kiel - Hamburg (8,87 mil)

Det ble som alltid litt venting før vi fikk kjøre i land i Kiel, det var mange biler som måtte kjøre før oss. Blant annet var det mange gamle folkevogner som hadde vært på tur til Nordkapp, og de laget et himla liv ved å fløyte til hverandre mens de kjørte av ferga. Første stopp ble Louisbutikken i Kiel, der Lisbeth fikk seg nye vanntette støvler. Arne kjøpte tankveske på tilbud, og noe småtteri ble det også i tillegg. Et par timer gikk fort i den butikken.... Været var bra, vel 20 grader og opphold. Siden vi hadde så god tid, kjørte vi småveier mot Hamburg. Vi kjørte innom en liten by som heter Nortorf, der vi spiste lunsj på en gresk restaurant. Verten ville spandere Ouzo, men vi takket høflig nei. Det siste stykket før Hamburg ville vi kjøre A7, siden vi tenkte at vi enklest kom oss til jernbanestasjonen i Altona den veien. Det viste seg som et dårlig valg, for vi var ikke før kommet inn på Autobahn før det var bom stopp. Vi kjørte 6-7 km. i sneglefart, og i tillegg begynte det å regne. Vel inne i Hamburg var det enkelt å finne stasjonen til DB Autozug, men vi var tidlig ute. Det var godt å komme seg i hus inne på stasjonen i regnværet, selv om det var rushtid og massevis av folk. Det ble en lang og kjedelig ventetid, men ca. 21.30 kjørte vi ombord i toget. Syklene ble plassert i "underetasjen", og der er det svært lavt under taket. Vi måtte kjøre gjennom flere vogner mens vi lå fremoverbøyd over tanken, men det gikk helt fint. Etterpå var det å gå ganske langt fremover på perrongen for å finne vogna med den knøttlille kupeen med eget bad og WC. Det var godt å slippe å dele det med andre, men kjørestøvlene våre måtte stå på badet for ikke å være i veien. Vi tok et par øl i restaurantvogna før vi tok kvelden.

Åpne lightbox

 

 

 

 

     

Dag 4, München - Fusch an der Grossglocknerstrasse (19,7 mil)

Vi var oppe allerede kl. 05.30 på toget og spiste en god frokost i restaurantvogna. Toget var litt forsinket til München, men det gjorde ikke noe siden vi ikke skulle kjøre så langt. Det gikk greit å kjøre av toget og også å komme seg ut av storbyen. Været var fint, og kursen var sørøstlig mot Østerrike og Alpene. Som vanlig kjørte vi utenom Autobahn for å få se mer, selv om det tar mye lenger tid. Vi stoppet i Seebruck ved Chiemsee, der var det deilig å slappe av i det fine været. Der fikk vi også de første blikkene av Alpene på den andre siden av sjøen. Turen gikk videre via den kjente skøytebyen Inzell, og like etter så vi at det kom et skikkelig regnvær. Vi søkte ly til det ga seg, men veien var veldig våt da vi kjørte videre. Sola var fremme igjen, så det tørket fort opp. Også seinere stoppet vi for å vente på at regnet foran oss skulle gjøre fra seg, så alt i alt var vi meget heldige med været denne dagen. I Østerrike er det påbudt å kjøpe oblat for å kunne kjøre på motorveiene, så det kjøpte vi for EUR 4,40 for 10 dager pr. MC på en bensinstasjon straks vi var kommet over grensa. Like i nærheten kjørte vi også over det første passet på turen, Steinpass på beskjedne 615 moh. Deretter kjørte vi Kniepass på 558 moh., men ingen av disse tenkte vi på som pass da vi kjørte over. Stadig satt vi og himlet med øynene over det vakre landskapet, og vi måtte ta oss selv litt i nakken for å få til å følge med veien og trafikken. I Zell am See var det litt travelt med mye trafikk og folk, så der ble det bare en kort stopp. På internett hadde vi for lenge siden sett oss ut Pension Oberreiter i Fusch an der Grossglocknerstrasse, og der fikk vi rom med balkong og syklene trygt plassert i garasje. Etter den første østerrikske ølen kunne vi sitte på balkongen og følge med alle motorsyklene på vei til og fra det kjente alpepasset. Det var mange! Neste dag skulle forhåpentligvis vi også kjøre over der, om været var medgjørlig. Om kvelden spiste vi en herlig grillteller på Hotel Landgasthof Römerhof før vi tok en tidlig kveld.

Åpne lightbox

 

 

 

 

     

Dag 5, Fusch - Rasun di Sotto (Niederrasen) (14,9 mil)

Vi var spente da vi våknet i Fusch, for været ville være helt avgjørende for om vi kunne kjøre over Grossglockner. Vi tittet ut, tett tåke! Heldigvis forsvant den ganske fort etter hvert som sola nådde ned i dalen. Etter en god frokostbuffet var vi snart klare for vårt første ordentlige alpepass. Veien begynte å stige med en gang, og vi vant høydemeter temmelig fort. I bomstasjonen måtte vi betale EUR 18 for hver MC, men det var det vel verdt. På vei videre oppover satt vi bare og ojet oss over de utrolige fjellene.

Underveis stoppet vi selvsagt for å fotografere litt, men bildene vil aldri kunne vise hvor flott det egentlig var. 48 km. med 36 hårnålssvinger, ren nytelse! Asfalten over dette passet var meget bra. Vi parkerte på Fuscher Törl (2.430 moh.), men kjørte også opp på Edelweisspitze (2.571 moh.). Dette siste stykket er brosteinsbelagt, ganske smal og med skarpe svinger. "Nur für Spezialisten" står det i passboka vår.... Ustikten var utrolig, og det var vanskelig å ta til seg alle inntrykkene. Turens første mål var nådd! Vi handlet også litt souvenirer på Fuscher Törl. På vei nedover sørsiden av Grossglockner Hochalpenstrasse stoppet vi i den lille byen Heiligenblut, meget idyllisk sted. Der ble det inntak av skikkelig pølse, Bratwurst mit Brot. Litt uvanlig var det for oss at brødet rett og slett var en brødskive som var brettet rundt pølsa. Videre på veien mot den italienske grensa kjørte vi over Iselsbergpass (1.204 moh.), langt fra like spektakulært som Grossglockner, men artig likevel. Vi hadde tatt sikte på Dobbiaco (Toblach) som neste overnattingssted, men på veien dit fikk vi melding fra vår svoger som spurte hvor vi var. Vi sendte svar, og da var han raskt på tråden. De hadde møtt Arnes bror med samboer i Rasun di Sotto, der de var med bobilen sin. Det var bare 3,5 mil unna, så vi satte selvsagt kursen dit. I Dobbiaco var det tett trafikk, og det viste seg at det var World Cup i mountainbike som var årsaken. Like etterpå ble det full stopp, og det skyldtes en politikontroll. Det siste stykket til Rasun di Sotto gikk greit unna, og det var utrolig kjekt å møte familien igjen. Vi hadde en hyggelig kveld sammen med dem på en restaurant, og det ble litt seint....

Åpne lightbox

 

 

 

 

     

Dag 6, Rasun di Sotto - La Villa (Stern) (9,43 mil)

Det ble sein start etter utskeielsene kvelden i forveien, og klokka ble over 11 før vi satte kursen mot de spektakulære Tre Cime di Lavaredo (Drei Zinnen). Det var strålende vær, men like etter Dobbiaco var det kø igjen på grunn av veiarbeid. Svetten silte, men etter hvert kom vi gjennom og fikk se de fantastiske fjellene i Dolomittene. Overalt var det flotte fjell å se, og vi var helt overgitte over alt det flotte. På veien mot Drei Zinnen kjørte vi Sant Angelo Pass (Misurinapass) på 1.756 moh. Det var 16% stigning opp mot bomstasjonen på veien mot Drei Zinnen, og det er alvorlig bratt! Vi snudde ved bomstasjonen, men utsikten var helt formidabel likevel. Etterpå kjørte vi over Passo Tre Croci (1.809 moh.), et mindre spennende pass på veien mot Cortina d'Ampezzo. I byen ruslet vi litt rundt i varmen og hadde tenkt å kjøpe lunsj, men de hadde jo siesta! Vi fortsatte heller mot Passo di Falzarego, et flott pass på 2.117 moh. med mange MCer på toppen. Direkte derfra bar det videre over Passo di Valparola (2.192 moh.), meget flott! Vi fylte bensin i San Cassiano, og det er lenge siden sist at vi slapp å gjøre det selv. Mannen på stasjonen fylte opp begge syklene og tok betaling ved pumpen. Ikke lenge etter kom vi til La Villa (Stern), hvor vi tok inn på Hotel Dolomiti, et meget bra hotell. I varmen der tok vi oss et par øl i hagen før vi gikk på rommet for å gjøre oss litt mer presentable for kvelden. Resepsjonsdama sa at vi kunne komme ned til en aperitif før middag, noe vi takket ja til. Overraskelsen var stor da det ikke var noen vanlig aperitif, men aperitif med fingermat på låven bak hotellet. Meget spesielt og kjekt og med god mat. Etterpå ble det middag i restauranten og kaffe (liten!) og konjakk (stor!) i baren. Vi avsluttet kvelden på balkongen med å skrive i dagboka og med å nyte den fantastiske utsikten.

Åpne lightbox

 

 

 

 

     

Dag 7, La Villa - Iselsberg (17,61 mil)

Om den foregående dagen var overveldende, ble ikke denne dagen noe dårligere. Vi kjørte fem pass, og de fire første var ubeskrivelig flotte. Passo di Campolongo (1.875 moh.), Passo Pordoi (2.239 moh.), Passo di Sella (2.240 moh.) og Passo di Gardena (Grödner Joch) (2.137 moh.). Dagen ble avsluttet med turen opp til Iselsbergpass, hvor vi overnattet på Iselsberger Hof. Hvordan skal vi kunne beskrive noe sånt? Helt umulig med ord, det må oppleves. Passo Pordoi med 60 svinger, Passo di Sella med sin spesielle natur.... Det ble uansett mange høydemeter og mange svinger, så vi fikk også slitt litt av kantene på dekkene. Vi bestemte oss for å begynne på veien nordover igjen, så det ble til at vi kjørte mot Grossglockner igjen. En annen motorsyklist har sagt noe sånt som: "Sånne veier må kjøres begge veier." Som nevnt havnet vi på Iselsberger Hof, også et sted vi har funnet på nettet. Der bor det nesten utelukkende motorsyklister, og de har meget rimelig overnatting. Tre retters middag til EUR 13,50 er det heller ikke noe å si på. Etter middag med tilbehør satt vi på balkongen og så på fjellene, og plutselig ble det tent lys høyt oppe i fjellsida. Det forestilte en ørn med teksten "Tirol" under. Utrolig at de har laget noe slikt så høyt oppe i fjellsida.

Åpne lightbox

 

 

 

 

     

Dag 8, Iselsberg - Kirchbichl (17,18 mil)

Det var et strålende vær om morgenen, og etter en solid frokost ble syklene hentet ut av garasjen. Vi satt litt og roet ned før vi kjørte mot Grossglockner. Også denne gangen ble det en kort stopp i Heiligenblut, men det var for tidlig for lunsj. Før Hochtor (2.504 moh.) stoppet vi for fotografering og montering av actionkameraer på syklene. Vi filmet derfra til Fuscher Törl, men denne gangen droppet vi Edelweisspitze. På toppen var det begynt å skye litt til, og nedover dalen ble det mer og mer skyer. I Fusch stoppet vi for å ta ut mer Euro og fylle opp vannlageret, der kan man fritt tappe "Hochgebirgswasser" midt i landsbyen. Planen var å kjøre mot Kitzbühel, men før vi kom til Mittersil fikk vi tordenvær og kraftig regn. Da hadde vi allerede stoppet på en bensinstasjon, så vi ble der til regnet ga seg. På veien kjørte vi over Thurnpass (1.274 moh.), men det var ikke mye å skryte av sammenlignet med de andre passene vi hadde kjørt tidligere. Vi kjørte ikke inn til sentrum av Kitzbühel, men fortsatte i retning Kufstein. I Kirchbichl fant vi et flott hotell, Gasthof-Pension Schroll, akkurat da det kom en ny regnbyge. Vi satt godt under en stor parasoll med et par raske pils mens bygen gjorde fra seg. Etterpå ble det sol igjen, og det var varmt heile tida.

Åpne lightbox

 

 

 

 

     

Dag 9, Kirchbichl - Oberammergau (18,38 mil)

God frokost på det fine hotellet, og vi satt i skyggen før vi satte avgårde mot Tyskland. Dagens mål var Oberammergau som vi hadde lest mye om på nettet på forhånd. På veien dit kjørte vi over de to siste passene på denne turen, Achenpass (941 moh.) og Kesselberg-Strasse (858 moh.). Like før vi kom frem, fikk vi en regnbyge, så vi søkte ly i et busskur sammen med flere andre motorsyklister. I Oberammergau var det helt tørt og veldig varmt, ikke noe regn der. Turens andre mål var nådd! Vi parkerte syklene og gikk for å finne overnatting. På Gasthaus Zum Stern hadde de ledig rom, og vi booket oss inn for to netter. Det var dårlig med parkeringsplasser i byen, og gasthauset hadde heller ikke egen parkering, så vi måtte prøve å finne noe et stykke unna. Vi kunne stå på hovedveien inn til byen, og da vi endelig fant en plass, sto vi rett ved et annet gasthaus. De hadde egen parkering, så vi spurte om de hadde ledig rom. Det hadde de, så vi gikk tilbake til Zum Stern og avbestilte rommet der. Det var likevel ikke langt å gå til sentrum, så vi spaserte dit om kvelden og spiste middag på nettopp Zum Stern.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 10, Ruhetag i Oberammergau

Vi tok en ekstra dag i Oberammergau og ruslet litt rundt i byen og kikket. Byen er kjent for pasjonsspillet som holdes hvert tiende år. Under Svartedauden lovet innbyggerne der at hvis de ble spart for pesten, skulle de hedre Jesus ved å avholde et pasjonsspill, og det gjør de fremdeles. Alle i byen som skal være med på dette, blir oppfordret til å la skjegg og hår vokse, og vi mente vi kunne plukke ut disse på gata. Det ble tatt mange bilder av de flotte husene med malte motiver fra blant annet Bibelen. Byen er også kjent for sine mange treskjærere, og produktene var tydeligvis en viktig salgsvare. Utrolig flott! Vi spiste lunsj på et Imbiss, Bratwurst mit Pommes. Om kvelden spiste vi som vanlig middag ute, og Arne har nok aldri fått en så stor biff noen gang før. Han klarte ikke å spise opp! Før vi var ferdige med kaffen kom det nærmest en floing med mye vind, så vi gikk rett tilbake til pensjonen etterpå. Da var tempen sunket til 15-16 grader. Om kvelden var det "Flohmarkt" (loppemarked) i byen, og det ble fullstendig trafikkaos. Det frivillige brannvesenet satte opp sperringer og dirigerte trafikken, og det ble et himla liv. I Syd-Europa er katolisismen fremtredende, og i tillegg til kors og gudebilder langs veien, står det store kors på mange fjelltopper.

 

 

 

 

     

Dag 11, Oberammergau - Dinkelsbühl (21,28 mil)

I løpet av natta hadde det blitt skikkelig væromslag, og vi våknet til pissregn og sju grader! Det var ikke særlig lystelig å gjøre seg klar til dagens kjøretur, men værutsiktene var litt bedre nordover. Vertskapet på Pension Klieber tok oss i hånda og ønsket oss god tur, det er vel heller sjelden at slikt skjer i Norge. Vi hadde på oss godt med klær under regnklærne, så vi hadde ikke problemer med å holde oss varme. Etter en stund ga regnet seg, og vi fikk bare noen mindre byger seinere. Temperaturen steg sakte, men sikkert nordover, og da vi ankom Dinkelsbühl, var det 17-18 grader. Turens tredje og siste mål var nådd! Vi fant fin overnatting på Hotel Goldenes Lamm, og syklene sto greit parkert bak hotellet. Etter middag ruslet vi rundt i byen og tok masse bilder av de gamle middelalderbygningene. Vi gikk også langs utsiden av bymuren et stykke og fikk sett flere av byportene. Veldig fin by!

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 12, Dinkelsbühl - Grebenhagen (30,76 mil)

Mens vi satt og spiste en bedre frokost, begynte det å regne, men det ga seg før vi pakket på syklene. I Dinkelsbühl var mange gater sperret på grunn av at de hadde historiske spill, så det ble litt omkjøring før vi kom oss ut av gamlebyen. Vi fikk kjøre et bra stykke i oppholdsvær, men vi fikk en skikkelig regnbyge, og da søkte vi ly på en nedlagt bensinstasjon. Ved Fulda måtte vi finne ly igjen, men vi rakk å bli godt våte før vi kom oss under tak. Der sto vi mens regnet fosset ned og gatene ble til elver, og det lynte og tordnet i tillegg til at det kom hagl. Vi hadde egentlig tenkt å kjøre til Bad Karlshafen, men alle pausene på grunn av regn gjorde at det ble for langt. Derfor tok vi sikte på et hotell vi har vært på før i utkanten av Bad Hersfeld, men det kom ikke opp som alternativ på GPSen. Vi kjørte den veien vi trodde det lå, men vi var tydeligvis på feil kant av byen. Det ble til at vi kjørte videre, og det ble mye bakke opp og bakke ned på våte veier gjennom skogen før vi til slutt stoppet på et nedslitt gasthaus i Grebenhagen. Der ble vi hjertelig mottatt av en katt som er noe av det mest kjælne vi har sett. Da vi kom inn døra til gasthauset, slo røyken mot oss. Røykeloven gjaldt tydeligvis ikke så langt ute på landet. Det var fotballkamp på TV, og de lokale heltene tok seg både en øl og fem før de satte seg i bilene sine og kjørte hjem. Billig var det, og mat og drikke fikk vi også. Etter at vi bestilte den tredje ølen, spurte vertinna: "Gut ja?" Og godt var det! Som de eneste gjestene fikk vi grei og fin service. Verten satt ved et eget bord med fjernkontroll, fluesmekker og et glass med noe godt i. Han hadde tydeligvis fått beskjed om å følge med om vi trengte noe, men han hadde litt problemer med å holde seg våken. Vi "hostet" litt av og til, og da våknet han og tente røyken sin.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 13, Grebenhagen - Bad Karlshafen (11,74 mil)

Vi fikk en solid frokost på gasthauset, og vertinna spurte hele tiden om det var nok av det ene og det andre. Mannen sa med et glimt i øyet at når vi hadde spist opp alt, da kunne vi kjøre. Før vi dro, sa vertinna at vi måtte passe oss for bøndene som blinket til høyre når de skulle til venstre. Siden vi bare skulle til Bad Karlshafen, ble det litt sein start. Det meste av turen gikk på mindre veier, så vi var innom en god del småbyer og landsbyer. Turen tok bortimot tre timer med noen stopp og "Umleitung", normalt burde det tatt rundt halvannen på litt større veier. Vi blir aldri helt kloke på disse omkjøringene, de er ikke alltid like godt merket. Vi kjørte til vårt faste hotell i Karlshafen, men de hadde Ruhetag og restauranten og terrassen var stengt. Rom fikk vi likevel med beskjed om å låse hoveddøra når vi gikk inn og ut. Det ble lunsj på Cafe Sieburg og middag om kvelden på Zum Fürstenkrug. Veldig god mat, og mye! Kelneren spurte hvor vi var fra, han mente at vi ikke kom fra distriktet. Han syntes det var artig at vi kom fra Norge, og spurte om vi likte oss i Bad Karlshafen. Da vi sa at vi var der for fjerde gang, sa han: "Dann gefällt es Ihnen!" Og det har han helt rett i, byen er et sted vi gjerne kommer tilbake til.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 14, Bad Karlshafen - Scharnebeck (26,52 mil)

Det var bare noen få gjester på hotellet, men frokostbuffeten var like bra som ellers. Etter bensinfylling satte vi kursen videre nordover på B-veier med mye trafikk mot Frankfurt og Celle. Det var fint kjørevær, men varmt å stoppe i 27-28 grader. Vi bestemte oss for å kjøre av hovedveien ved Lüneburg for å finne overnatting på et mindre sted. Det fant vi i Scharnebeck, en mindre by. Der var det et Gasthaus med en fin Biergarten og god mat, så vi satt der noen timer i det fine været. Etter middag gikk vi en tur, men det var ikke noe spesielt å se, en slitt kirke og noen hus. Men Biergarten ved Gasthauset var herlig, og vi fikk et skikkelig herremåltid.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 15, Scharnebeck - Nortorf (13,95 mil)

Vi var de eneste gjestene på Gasthauset og fikk spise en god frokost i ro og fred. Etter å ha hentet syklene ut av garasjen, fortsatte vi nordover mot Kiel. Det regnet litt før vi startet, så veiene var våte til å begynne med, men vi slapp nedbør på turen. Til dels var det meget fint og varmt vær. Siden vi hadde så god tid, stoppet vi flere ganger på veien. Litt morsomt at vi hadde stoppet på flere av plassene tidligere. Begynner vi å bli kjent i Tyskland, mon tro? Vi hadde sett oss ut Nortorf som et mulig overnattingssted, og der fant vi et fint hotell med garasjeplass til syklene. Vi fikk god hjelp av en ung gutt, som også hjalp oss med å bære opp bagasjen. Han sto og ventet mens vi pakket av syklene, og var svært serviceinnstilt. Siden vi kom frem så tidlig, hadde vi god tid til å utforske Nortorf. Vi tok oss en øl på en uteservering, og etterpå ruslet vi litt rundt. Det var da Arne plutselig oppdaget at vi hadde vært der før. Det var jo nettopp der vi var innom og spiste lunsj på vei nedover. MRSMT! Om kvelden spiste vi middag i hotellets fine restaurant, kanskje litt for "fin" etter vår smak. Vi fikk en forrett i "gave" fra kjøkkenet, vi tror det var laksemousse eller noe slikt. Etterpå ble det uteservering igjen med kaffe og noe godt til. Det var flott og varmt vær, men lenger sør i Tyskland var det flom og stormskader. Heldigvis hadde vi kommet oss nordover akkurat i tide til å unngå kaoset.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 16, Nortorf - Kielferga (Kiel) (2, 95 mil)

Svært bra frokost på hotellet i Nortorf. Der bodde det også et annet norsk par med en gutt på 8-9 år, og begge foreldrene kjørte Goldwing med henger! Det så ut til at begge var fullastet, og ikke vet vi hva de hadde med seg. Det bodde også et annet norsk par på hotellet, og disse var vel de første nordmennene vi så siden Kielferga på vei nedover, bortsett fra familietreffet i Italia da. I tillegg så vi en norsk MC parkert i Fusch. Vi hadde bare noen få mil å kjøre til Kiel, så vi hadde all verdens tid. Heldigvis var været bra, men i femtida om morgenen regnet det noe sinnsykt og lynte og tordnet. Uværet hadde som nevnt gjort fra seg i god tid før vi var på veien. Vi kjørte mindre veier mot Kiel og lot GPS-dama bestemme veien. Hun hadde tydeligvis vært der før, for vi kjørte uten problemer rett til Norwegenkai. Vi kom tidlig frem og hadde bare fire sykler foran oss. Det ble litt ventetid.... Etter hvert kom det flere, de fleste tyske. Blant annet var der et helt følge som skulle til Nordkapp. Etter hvert fikk vi kjøre frem til lemmen, men der måtte vi vente i over en halv time før vi endelig fikk kjøre ombord. Vi har med egne lastestropper for surring av syklene, og Lisbeth surret sykkelen sin selv. Hun var flinkere enn et par norske jyplinger med R-sykler som klødde seg i hodet over hvordan de skulle surre. Det hjalp tydeligvis ikke, for de surret bakhjulet på den ene sykkelen til fremhjulet på den andre. Synd at vi ikke filmet dem! En tysk dame var uheldig og mistet hjelmen sin i dørken, håper det gikk bra med henne og hjelmen. Tida blir gjerne litt lang på en slik fergetur, men vi gjorde det vi kunne for å få tida til å gå med besøk i taxfreebutikken og diverse annet. Blant annet satt vi i sofaen på lugaren og koste oss med øl, Jägermeister og potetgull.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 17, Kielferga (Oslo) - Ålesund (56,7 mil)

Det var fint vær ved ankomst Oslo, og det var deilig å starte den lange hjemturen uten å måtte ta på regnklær. Det gikk fort i 100-sona mot Gardermoen, men derfra var det mye veiarbeid og køkjøring. Det ble noen stopp underveis, så det tar litt lenger tid med MC enn med bil. Værmeldingen truet med regn flere steder, men vi slapp stort sett unna. Først på slutten av Brusdalsveien kom det nedbør av betydning, men da ble det så kraftig at vi knapt kunne se veien foran oss. Vi måtte svinge av og søke ly i Breivika, 10 min. hjemmefra! Det regnet så kraftig at det ble mye overvann og nesten umulig å se. Etter en stund lettet det såpass at vi kunne kjøre de siste kilometrene hjem, og vi parkerte i garasjen ca. 21.20.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Oppsummering

Det er ingen tvil om at dette var den flotteste ferieturen vi har hatt på motorsykkel så langt, naturen i Alpene og Dolomittene er overveldende og vakker. Vi sparte mye kjøring ved å ta toget fra Hamburg til München, men likevel skulle vi hatt lenger tid i Alpene. Det var bare en dag vi ikke kjørte, det var da vi hadde Ruhetag i Oberammergau. Totalt kjørte vi 16 forskjellige pass, og mange av dem var ubeskrivelig flotte. To av dem kjørte vi til og med to ganger. Utkjørt distanse var 3.303,9 km., med et bensinforbruk på 0,44 på Lisbeths sykkel og 0,41 på Arnes. Turens høydepunkt ble nok Grossglockner Hochalpenstrasse, spesielt fordi vi hadde sett slik frem til det. Noen av passene i Italia var mer imponerende og flotte, så det er vanskelig å velge. Egentlig var hele turen et eneste stort høydepunkt. Området er utrolig flott, og en vi "kjenner" sier det slik om Østerrike: "Hele landet er som et postkort!" Dette var første gangen vi var i Italia, men vi tror nok at alpeområdet skiller seg vesentlig fra resten av landet. I nord er landskapet og folket veldig likt det vi finner i tilsvarende områder i Tyskland og Østerrike, og i tillegg snakker de jo også tysk, så språk blir ikke noe problem. En serveringsdame i Italia ble spurt om de hadde tysk eller italiensk som hovedspråk, og hun sa at de snakket italiensk bare når de måtte. Vi spiste mye god mat og smakte mye godt øl i alle de tre landene, og det til hyggelige priser sett med norske øyne. De nye duppedittene våre (interkom, GPS og actionkamera) fungerte upåklagelig, spesielt ble vi imponert av interkomen som vi hørte godt helt opp til 120 km/t. En fantastisk flott tur, fantastisk flott reisefølge og fantastisk lenge til neste gang vi får muligheten igjen, men vi har allerede begynt å snakke om neste tur til dette storslåtte området av Europa.



Høydeprofil av turen hentet fra GPS

Her vises også fergeturen fra Oslo til Kiel og togturen fra Hamburg til München, selv om GPSen var slått av.

   
© ALLROUNDER