Dette året skulle vi ha tidligere ferie enn vi har hatt noen gang før, faktisk skulle vi begynne allerede i midten av juni. Vi var litt spente på hvordan været ville bli, var det kanskje for tidlig? Egentlig regnet vi med at temperaturen nede på kontinentet ville være bedre enn her i steinrøysa, så det burde ikke bli et problem. I hvert fall skulle vi til Tyskland, det var bestemt for lenge siden.
En fordel ville kanskje bli at det var mindre folk ute og fartet for fornøyelsens skyld, og noen steder begynner ikke høysesongen før i månedsskiftet juni/juli. Det skulle tilsi lavere priser, men kanskje også "dårligere" tilbud? Vi visste i alle fall at fergeturen fra Oslo til Kiel og tilbake var billigere enn i juli, faktisk sparte vi et par tusen kroner på å reise så tidlig.
Det var ikke lagt spesielle planer for hvor vi skulle videre når vi kom til Kiel, men både nitidig utforsking av Schleswig-Holstein og Rhin- og Moseldalen hadde vært diskutert. Været ville selvsagt være av stor betydning, så vi fant ut at vi ville dit det var bra. Uansett er Tyskland så mangfoldig at vi visste vi ville oppleve mye flott uansett hvor vi kjørte.
GPSen var oppdatert med de siste kartene, og i tillegg hadde vi lastet ned en POI fra Tourenfahrer.de med en flott oversikt over nesten 500 MC-vennlige hoteller som er med i partnerprogrammet til Tourenfahrer. Et MC-vennlig hotell tilbyr gjerne garasje, tørkerom, vaskeplass og andre ting som er viktige for oss som kjører motorsykkel.
Bagasjeplassen var også utvidet i forhold til tidligere turer, da Arne hadde fått seg ny toppkoffert fra Givi. I tillegg hadde vi vurdert om vi skulle ta med speilreflekskamera for å få bedre bilder, men det ble til at vi tok de mindre kompaktkameraene.

En del av bildene vi tok, finner du i bildegalleriet. Actionkameraene var med også på denne turen, men de ble aldri brukt.

Åpne lightbox


Dag 1, Ålesund - Rudshøgda (41,76 mil)

Vi startet hjemmefra ca. 9.30 i rundt 10 grader, og tempen holdt seg omtrent like lav til vi hadde passert Dombås. I Dragsundet tok vi på regnklær, mest fordi det var kaldt. Det regnet flere ganger på veien mot Åndalsnes, noen ganger ganske mye. Fra Innfjorden ble veiene tørre, men vi beholdt regnklærne på helt til Fåvang. Da var tempen blitt såpass at det var OK uten ekstra tøy. Det var en del mindre trafikk i Gudbrandsdalen enn i fellesferien, og 17.15 var vi fremme på Rudshøgda hvor vi nok en gang hadde bestilt overnatting.
Sørgående kro stenger såpass tidlig at vi heller gikk over broa til nordgående for å spise middag, og de har også tidligere frokostservering enn sørgående. Neste gang velger vi derfor sannsynligvis nordgående. Etter middagen satt vi utenfor rommet og nøt kveldssola, og værmeldingen tydet på at vi ville få bra vær på de siste 15 milene til Oslo neste dag.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 2, Rudshøgda - Kielferga (Oslo) (14,97 mil)

Allerede kl. 7 var vi oppe for en lettere frokost innkjøpt på Obs! dagen før og med tilhørende kaffe fra bensinstasjonen. Dette tåler vi, sier vi alltid. Vi er på vei mot noe mye bedre! Det var bare 10-11 grader om morgenen, men det var sol og fint vær. Tempen steg etterhvert, så det var deilig å kjøre mot Oslo. Ved Mjøsa var det kommet ny 100-sone, men ved Minnesund var det mye veiarbeid. Vel 11.30 var vi på kaia, og da var det fem sykler foran oss. Etterhvert kom det flere, så det var vel omtrent 20 stk. med ferga. Det var noe færre biler enn vi er vant til i juli.
Stroppemulighetene var ikke de beste der vi ble plassert, for det var for langt mellom festene i dekket. Vi mener det har vært bedre andre steder på ferga tidligere. Vi hadde bestilt lugar med promenadeutsikt, men fikk likevel en med havutsikt. Det var i grunnen OK for oss.....
Været var blitt så bra at vi kunne sitte noen timer på soldekket, men der var for få stoler! Folk var på ustanselig leting etter ledige stoler, men vi fikk oss ganske kjapt et par. Om kvelden så vi Brasil slå Nord-Korea i VM, før vi gikk ut på dekk og fikk se en fantastisk solnedgang.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 3, Kielferga - Hollenstedt (23,46 mil)

Frokost før kl. 7 på ferga, men 120 kroner pr. person er vel litt drøyt? Litt før 10 var ferga inne, og ikke lenge etter fikk vi kjøre i land. Like etter tollkontrollen stoppet vi for å ta på hansker og slikt, men Arne glemte å ta på ryggskinna, så vi måtte ta en liten stopp til før vi var skikkelig i gang. I Kiel så vi en bil som antakelig hadde krasjet med en motorsykkel, og bilen kom faktisk med ferga fra Oslo. Den var norskregistrert og av merket Jensen, en virkelig klassiker altså. Senere så vi også en buss som hadde kjørt av veien, men disse to episodene var heldigvis de eneste vi så på hele turen.
Vi kjørte B-404 mot Lauenburg, og like før vi kom dit, var det på tide å fylle tanken. Det var skikkelig varmt, så vi satt under et partytelt og spiste is og drakk litt vann. På en rasteplass bestemte vi oss for å kjøre til Hollenstedt og Hollenstedter Hof, som er et av MC-hotellene i POI-filen på GPSen. Dermed var det enkelt å velge hotellet og kjøre etter anvisningene fra Zumoen. Det ble litt omvei for å komme dit, men det var det vel verdt. Fint hotell med fin Biergarten, og motorsyklister får 10% rabatt. Ikke så dumt for sunnmøringer!
Middagen om kvelden var meget bra, Lisbeth spiste Schweinemedallions og Arne spiste lammefilet. Etterpå bestilte vi kaffe, og verten spurte om han kunne spandere en schnaps. Det fikk han lov til, og konjakken var god, den! Han ga oss også en bok med oversikt over de 462 Tourenfahrer-hotellene. Vi fikk også en superklut for vask av vindskjermene i tillegg til kluter for å vaske visirene med. Han kjører selv motorsykkel, så han vet tydeligvis hva som skal til for å få likesinnede til å trives. Virkelig en bra vert!

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 4, Hollenstedt - Bad Karlshafen (25,58 mil)

Solid frokost på hotellet, og vi var på veien ca. 9.30. Det var varmt, så vi sto i skyggen og hadde på oss kjøreutstyret. Vi kjørte mot Soltau og senere Celle. Der skulle vi fortsette på B-3, men politiet sto og passet på fordi veien var sperret. Arne så ikke skiltet om sperring, da han var konsentrert om politifolkene og begynte å kjøre forbi dem. Da ble han raskt stoppet, og politimannen pekte på skiltet. Han spurte hvor vi skulle, og Arne fikk sagt at vi var norske og skulle sydover på B-3. Der var to MC-politimenn, og den ene tilbød seg å geleide oss til B-3. Dermed fikk vi oss en rundtur i Celle med politieskorte! Han sendte oss på riktig spor og vinket farvel. Morsom opplevelse!
Etterhvert kom vi til Hannover, og der er det maaaaange lyskryss. Det var mye trafikk og varmt, så det var godt endelig å komme ut av byen. Vi var tomme for vann, men litt senere stoppet vi og fylte bensin og kjøpte vann og is. Vi lesket oss i skyggen og fikk ned kroppstemperaturen før vi kjørte videre i retning Holzminden og Bad Karlshafen. Da kom vi etterhvert inn i et område med mer kupert terreng, og noen steder var det faktisk ganske bratt og skikkelige serpentinersvinger. En fin avveksling fra all kjøringen i flatt terreng og lite svinger, men med mange flotte alleer og mange vindmøller. Vi kjørte rett til Hotel Zum Weserdampfschiff i Bad Karlshafen, men ble lange i maska da de ikke hadde ledig rom. Vi ble henvist til Pension Fuhrhop, og der var det plass til oss. Der var det faktisk meget bra, det var bare mangel på egen restaurant som skilte dem fra hotellstandard. Syklene sto i avlåst bakgård, så der var det trygt. Koselig vertinne som fortalte at hun hadde stått på ski på Geilo, og sønnen hadde vært i Tromsø. Han bar også Lisbeths bagasje opp på rommet.
Middagen inntok vi utendørs på Zum Weserdampfschiff, det ble biff på begge denne dagen med jordbær og is til dessert.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 5, Bad Karlshafen - Bad Karlshafen (dagstur, 15,4 mil)

Vi overnattet to netter i Bad Karlshafen, og da benyttet vi anledningen til å kjøre dagstur med minimal bagasje. God frokost på Pension Fuhrhop, den sto ikke tilbake for noe. Siden vi hadde så god tid, kom vi oss ikke avgårde før ca. 10.30. Vi startet i delvis skyet vær, men etterhvert skyet det helt til og ble kjøligere. Det var ned mot 15 grader på det kaldeste, så da var det greit å kunne dra på en genser. Stoppet på en kafe/restaurant og drakk kaffe og spiste en lett lunsj. Etter en dusj, fikk vi melding fra vår nevøs familie med spørsmål om vi var på tur, og like etter ringte de oss. De var kommet til Bad Karlshafen, og like etter parkerte de like ved der vi satt ved demningen. Etter at de hadde fått seg hotellrom og ordnet seg, møtte vi dem til middag på en pizzarestaurant. I mellomtiden var vi innom en skikkelig brun kneipe for å ta en øl, og der satt en gjeng mannfolk og så på VM-kamp. Det ble røyket både foran og bak baren, og diskusjonen gikk høylytt. Ikke noe sted for småbarn! Etter middagen ruslet vi litt i byen før vi gikk hver til vårt.
Neste dag skulle de kjøre mot Danmark mens vi hadde tenkt oss lengre sørover. Koselig å treffe dem og høre hvordan de hadde hatt det!

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 6, Bad Karlshafen - Amöneburg (18,51 mil)

Det var sol om morgenen i Bad Karlshafen, men det var ganske kaldt. Vi kom oss avgårde ca. kl. 10.00, og kursen var satt mot Rhindalen og Rüdesheim. GPSen var programmert til å kjøre utenom Autobahn, så vi kjørte kun på småveier med lite trafikk. Flere steder var det ganske kupert med stigning opp til 10%. Første stopp var ved en nedlagt stasjonsbygning ved Oberelsungen, og mens vi sto der, kjørte det forbi en kar i bil og fløytet og vinket. Like etter kom han motsatt vei, og da stoppet han og kom og snakket med oss. Vi fikk ikke med oss alt han sa, men han så på syklene at vi var norske og spurte hvor vi kom fra. Han snakket mye om fotball-VM og hvilke lag han trodde ble slått ut før han til slutt ønsket oss god tur videre.
Etter hvert bestemte vi oss for å ta en overnatting på vei mot Rüdesheim og fikk noen forslag fra GPSen. De nærmeste så ikke så alt for fristende ut, men vi forsøkte på nytt. Da ble vi ledet til en liten by på en fjelltopp/høyde. Byen heter Amöneburg og er rett og slett en liten perle! Vi fikk plass på et lite Gasthaus for 60 euro, bra og rimelig og midt i byen. Fra rommet hadde vi utsikt rett ned på Marktplatz.
Etter en dusj, gikk vi en liten tur på "toppen", hvor det var gedigen utsikt fra ruinene til Amöneburg Schloss bygd i det tredje århundre f. Kr. Deretter ble det et par utepils, og om kvelden spiste vi en bedre middag på en restaurant like ved. Til kaffen kjøpte vi en lokal schnaps (Obstler), og vi kom til at det smakte mest av epler.
Det var opphold under hele turen fra Bad Karlshafen, men det kom en regnbyge mens vi spiste middag. Temperaturen var fra 15 grader og oppover, men det ble aldri varmt bortsett fra når det var sol.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 7, Amöneburg - Rüdesheim am Rhein (16,76 mil)

Startet med deilig frokost med bakervarer fra eget bakeri. Det duftet ferske bakervarer i hele huset, selv om det var søndag. Både fruen og herren i huset var hyggelige og pratet med oss, og det samme var en yngre kar som sikkert jobbet i bakeriet. De ønsket oss god tur videre.
Like nedenfor toppen som Amöneburg ligger på, stoppet vi for å ta bilder oppover mot byen, og da kom det en eldre kar som også slo av en prat. "Alle" prater med oss, også en som sto på post for et sykkelløp. At tyskere er kalde og selvopptatte, er en myte som vi har fått avkreftet gjentatte ganger. De vil gjerne prate, særlig hvis du kan utveksle noen ord på tysk. Samtlige vi har snakket med er hyggelige og hjelpsomme, og de fleste lurer på hvor vi kommer fra og hvor langt vi har kjørt.
Turen gikk også denne dagen på mindre veier som ledet oss gjennom små landsbyer, men også gjennom Giessen som er en større by. Ganske mange trafikklys der.... Siste stykket ble det en del på B-veier, og i Rhindalen merket vi at det var en annen luft. Vi parkerte på Marktplatz og gikk for å spørre om rom på Zur Lindenau. På veien dit var det en gruppe med eldre som hadde sett på syklene at vi kom fra Norge. De pratet med oss og syntes vi hadde kjørt langt. Vi fikk plass på Zur Lindenau og booket oss inn for tre netter. En kald pils smakte godt da vi hadde fått parkert og pakket av syklene.
Etter en dusj ruslet vi i byen og så på folkelivet som var livlig, selv om det var tidlig i sesongen. Vi hadde lyst til å se VM-kampen mellom Brasil og Elfenbenskysten, så vi planla hvor vi både kunne spise middag og se kampen. Vi fant en restaurant med en lun uteservering og TV, men de pakket inn TVen en halv time før kampen skulle begynne! De viste den riktignok innendørs, men det var vi ikke interesserte i. Derfor gikk vi et annet sted for å drikke kaffe med noe godt til, og der fikk vi se kampen på storskjerm.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 8, Rüdesheim - Rüdesheim (tur langs Rhinens bredd, 8,63 mil)

Ved frokosten så det ut til at vi var de eneste gjestene på Gasthauset, så det var rolig og fredelig. Vi hadde planlagt å ta en liten tur langs Rhinen hvis det ikke ble regn, så vi la avgårde i 11-tida. Det var overskyet og virket som om det kunne bli regn, men det ble det heldigvis ikke. Vi stoppet mange ganger for å ta bilder, for borgene ligger jo tett som hagl i dette distriktet. Også den tette trafikken på elva er fascinerende å følge med på. Det passerer store lektere i ett sett, og i tillegg er det temmelig mange cruise- og sightseeingbåter å se. I St. Goarshausen drakk vi kaffe på en kafe, og etterpå ble det Bratwurst på et Imbiss. Vi kjørte litt videre før vi snudde og returnerte samme vei til Rüdesheim.
Etter den sedvanlige dusjen ble det en liten spasertur for bl.a. å kjøpe postkort og ta ut mer penger. Det ble også en liten vinstopp på torget, der vi smakte en nydelig hvitvin produsert av familien der vi bodde. Vi spiste middag på Zur Lindenau, men ingen stor opplevelse. Etterpå ble det kaffe, Apfelstrudel og Asbach et annet sted med oppvarmet terrasse. Serveringsdamen var litt uheldig og sølte ut litt kaffe, og da kom det "Hoppla!" fra henne. Når vi siden har gjort en liten bommert, har vi tatt til oss uttrykket og sagt "Hoppla!" vi også. Uansett var det vi fikk kjempegodt på et veldig koselig sted.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 9, Rüdesheim ("Ruhetag")

Vi tok en "fridag" i Rüdesheim og var bare turister. Ruslet mye i byen og var utenfor vinmuseet ved Brömserburg og så på gamle vinpresser. Til lunsj spiste vi Bratwurst i Drosselgasse, og etterpå tok vi "Die Seilbahn" opp til det enorme monumentet Niederwalddenkmal. Monumentet ble bygget i perioden 1877-1883 og er hele 38,18 meter høyt. Det skal symbolisere samlingen av Tyskland etter den fransk/tyske krigen i 1870/71. Det var veldig varmt, så vi måtte kjøle oss ned med et par pils på restauranten der oppe.
Lokalproduserte Asbach måtte vi selvfølgelig ha med oss hjem, så det kjøpte vi på en butikk nede i byen. Vi likte oss så godt på den plassen vi avsluttet kvelden før, så denne dagen bestemte vi oss for å spise middag der.

 

 

 

 

   

Dag 10, Rüdesheim - Drolshagen (18,07 mil)

Ca. 10.30 startet vi fra Rüdesheim i strålende sommervær, men ikke altfor varmt (ca. 20-22 grader). Videre kjørte vi til Lorch hvor vi tok av fra Rhinen og kjørte i retning Siegen. Det ble mest småveier, der flere av dem var svært svingete og også bratte noen steder. Vi var innom et par litt større byer hvor vi ble svært varme med alle lyskryssene. Etter hvert kom vi inn på veier vi har kjørt før, dette var litt større veier. Vi fant et Tourenfahrer-hotell på GPSen og satte kursen dit (litt utenfor Olpe). Veldig fint hotell med reserverte parkeringsplasser for motorsykler. Spiste middag utendørs, nydelig mat. Vi bestilte også her en lokal schnaps til kaffen og fikk en nydelig "hausgemacht" sak som minte litt om Jägermeister. Hørte noen i nabolaget som ladet opp til Tyskland-Ghana med blåsing i vuvuzela, hørtes ut som kuer som rautet.
Vi så kampen sammen med en flokk tyske motorsyklister, stor stemning da Tyskland scoret vinnermålet.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 11, Drolshagen - Rinteln (24,5 mil)

Vi startet litt før kl. 10 etter en bedre frokost og kjørte til å begynne med litt småveier. Bl.a. kjørte vi en liten vei opp til en naturpark med flott utsikt over det som sikkert er de høyeste fjellene i området. Etterpå kjørte vi mye på B-veier, og da gikk det mye raskere nordover. Kaffepause på et Truck-Imbiss langs veien. Vi kjørte egentlig lenger nord enn vi hadde tenkt og fant overnatting på Hotel Zur Grafensteinerhöh ved Rinteln. Veldig bra sted hvor vi spiste en fantastisk middag, men hvor var alle de andre gjestene? Det var godt og vel 30 grader, så vi frøs ikke akkurat. Før maten fikk vi en suppe som vi ikke hadde bestilt, og til hovedrett spiste vi Schlemmerpfanne og Stieltopf. Det var så mye at ingen av oss klarte å spise helt opp. Igjen bestilte vi lokal schnaps, og denne gangen fikk vi servert en irrgrønn en som kaltes Meyer's Bitter, og den var virkelig bitter.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 12, Rinteln - Bispingen (16,01 mil)

Vi hadde avtalt frokost kl. 8, men da var hotellet helt stille. Vi var de eneste gjestene og lurte på om de hadde misforstått oss. Litt seinere hørte vi lyder fra kjøkkenet, og en halvtimes tid seinere fikk vi mat. Det var knapt nødvendig med frokost etter den gedigne middagen kvelden før, men det er nok greit å få noe i magen. Vi behøvde ikke å være ute av rommet til en bestemt tid, så vi roet ned før vi var klare. Etter hvert satte vi kursen mot Soltau, og denne dagen kjørte vi nesten utelukkende på B-veier. Første stopp ble ikke før i Nienburg, og det ble på Hotel Zur Krone hvor vi bodde i 2007. Vi tok en kaffe og dopause der.
Videre kjørte vi via Soltau hvor vi fylte bensin etter å ha fått varsel på GPSen. Den har en snedig funksjon som varsler etter en gitt distanse, og da er det bare å trykke på bensinikonet for å finne en stasjon. Litt etter bestemte vi oss for å se etter overnatting, og da brukte vi GPSen igjen. Vi har lagt inn MC-hotell i Tyskland som POI, og et av disse lå bare en halvtimes tid unna. Vi kjørte til dette lille hotellet i skogen på Lüneburger Heide, der det siste stykket gikk på delvis brostein og delvis sand! De hadde ikke ledig rom, så vi kjørte videre mot Lüneburg. Vi hadde ikke kjørt mange metrene før det dukket opp et idyllisk hotell like ved veien, så vi stoppet der og fikk oss rom til en grei pris. Fin plass med fin uteservering og god restaurant. Før middagen gikk vi en liten tur i området, og der var en stor, gruslagt parkeringsplass med parkeringsautomat midt ute i ingenmannsland! Regner vel med at plassen er mye brukt av turgåere. Store deler av Lüneburger Heide er naturpark der det ikke er lov å kjøre motorkjøretøy eller på noen måte skade natur eller fauna. Bl.a. så vi skilt til noen overnattingssteder man måtte bruke beina for å komme til. Vi avsluttet middagen med kaffe og en lokal schnaps som kalles Heidegeist. Den minte om peppermynte og var riktig god.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 13, Bispingen - Wrohm (22,64 mil)

Vi tok oss god tid etter frokost på hotellet, og ca. 10.30 var vi på veien. Første stopp var på en butikk like utenfor Lüneburg hvor det var masse lørdagstrafikk. Vi kjørte mest på gode veier, men var også såvidt innom A-7 i noen få km. Da vi hadde behov for en stopp etter å ha kjørt et stykke, var det omtrent ikke avkjøringer. Noen steder ligger rasteplassene tett i tett, mens vi andre ganger må kjøre ganske langt før en slik plass dukker opp. Etter en stund kom vi til en P (Parkplatz), og da var det godt å strekke beina og drikke vann. Vi hadde lagt inn Zum Alten Fährhaus i Wrohm som dagens mål og håpte å kunne tilbringe de to siste nettene i Tyskland der. Vi måtte ta ferge over Nord-Ostseekanal, og det var faktisk gratis. På ferga sto det skilt om hvordan motorsyklister skal oppføre seg på overfarten, bl.a. skal føreren sitte på sykkelen med begge bein godt plantet på dekket. Da en kar på en Harley med oljelekkasje ikke gjorde som angitt, ble det ropt og gitt strenge instrukser over høyttaleranlegget. Ordnung muss sein!
Vi fikk heldigvis plass på Zum Alten Fährhaus, og syklene fikk stå i garasje. På hotellet er det plass til mange middagsgjester, men folk strømmet til. Da vi var klare for middag, var det smekkfullt og bare såvidt vi fikk plass.
Til middag kunne vi velge fra menyen eller en overdådig buffet med både varme og kalde retter og dessert. Vi valgte buffeten, og det til den latterlige summen av 10 euro! Ikke rart at dette var populært. Etter at vi hadde forsynt oss rikelig av maten, ble det kaffe og schnaps. Denne gangen prøvde vi Oldesloer Korn, artig å prøve de lokale variantene.
Fra rommet hadde vi en flott utsikt over Eider, og ikke langt unna kunne vi se skipene som seilte på kanalen. Nesten uvirkelig å se de store skipene seile gjennom det grønne landskapet.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 14, Wrohm - Wrohm (dagstur, 13,78 mil)

Denne dagen ville vi kjøre en tur uten full oppakning siden vi skulle overnatte to netter på Lexfähre. Etter en lang og god frokost satt vi en times tid på en benk ved elva for å nyte morgenstemningen og kom oss først avgårde nærmere 11.30. Vi kjørte via Heide til Büsum og parkerte nede på kaia hvor det var mer enn nok plass. Da kom det en havnevakt bort til oss og sa fra om at han ikke hadde noe med det å gjøre, men ville advare om at vi ville få bot hvis parkeringsvaktene kom. Da var det bare å kle på seg igjen og pakke seg vekk. Synd, for det så ut som en koselig by med mange fotomotiv. I en sånn varme orket vi ikke å kjøre opp igjen i byen for å finne en annen parkeringsplass.
Vi kjørte videre mot St. Peter Ording via slusene/sperringen som regulerer vannstanden i Eider. Der var det rødt lys og bommene nede, så etter litt kjørte vi av til parkeringsplassen der det var mange andre motorsyklister. En tysker så at vi var norske og lurte på hvor langt vi hadde kjørt, og det fikk han jo vite. Han syntes visst det var langt, men egentlig er det jo ikke det over mange dager. Vi ble der såpass lenge at vi kuttet ut St. Peter Ording og heller ville kjøre til Friedrichstadt. Vi ville gjerne innom den idylliske byen hvor vi har vært så ofte før, men denne gangen bare for en snarvisitt. Vi parkerte på Marktplatz og kjøpte kaffe og is på en bistro. Etterpå gikk vi for å se på huset hvor vi hadde pleid å bo ved de tidligere besøkene, men nå var det under oppussing og tydeligvis solgt. Den flotte hagen var det lite igjen av, men de nye eierne får det sikkert fint ved bredden av en av de mange kanalene.
Vi fikk ikke med oss VM-kampen mellom Tyskland og England, men da vi kom tilbake til hotellet, var det mange glade mennesker etter at Tyskland hadde vunnet 4-1.
Det var ikke hårføner på rommet, men da Lisbeth spurte om de hadde noen å låne ut, gikk "die Chefin" for å hente sin private. Service og hjelpsomhet på topp som alltid!
Til middag valgte vi denne kvelden fra menyen, og porsjonene var så store at det ble for vanskelig å spise opp alt. Til kaffen ble det Fernet Branca, interessant bekjentskap.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 15, Wrohm - Kielferga (Kiel, 5,9 mil)

Vi hadde god tid til ferga, så vi kjørte ikke avgårde før nærmere kl. 11. Vi pratet med flere av de ansatte før vi dro, og de ønsket oss "god tur, og kjør forsiktig!" slik de pleier å gjøre. De var opptatt av at vi hadde hatt det bra og ønsket oss velkommen tilbake. Været var fortsatt svært bra, så det var godt å stå i skyggen og gjøre seg klar. Vi stoppet en gang på en rasteplass på veien til Kiel og var på kaia litt før 12. Det var utrolig varmt å vente på innsjekkingen, for det gikk svært tregt foran oss.
Det var mange sykler som skulle med ferga, de fleste tyske. Ferga var en god del fullere enn på nedoverturen, og svært mange var på soldekket den første delen av turen. Det var også fin temperatur da vi var på dekk om kvelden. Vi fikk med oss det meste av VM-kampene mellom Nederland-Slovakia og Brasil-Chile.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Dag 16, Kielferga (Oslo) - Ålesund (57 mil)

God frokostbuffet på ferga, barnemenyen også! :-) Vi var tidlig klare, så det ble en tur på soldekket mens vi ventet. Vi gikk litt tidlig ned for å komme på bildekket, men måtte vente 15-20 minutter før det ble åpnet. Da kunne vi fjerne våre solide surringer, men der var fryktelig varmt. Det tok en stund før vi kunne kjøre ut, selv om syklene var blant de første. Det gikk også svært tregt gjennom tollen, så det ble også varmt. Vi stoppet etter kontrollen og tok oss litt inn igjen, men det var deilig å komme i gang med kjøringen og komme seg ut av Oslo.
Det var en del veiarbeid og nedsatte fartsgrenser, men det gikk likevel ganske greit unna. På Rudshøgda tok vi en god pause med kaffe, dobesøk og bensinfylling. I Gudbrandsdalen stoppet vi på en rasteplass, og akkurat der vi stoppet satt Arnes søskenbarn og mannen hennes. De var på vei til Gardermoen for å fly til Portugal. Artig sammentreff!
Ny kaffepause på Dovreskogen Kro og kort stopp på Bjorli, faktisk i bra temperatur. På Åndalsnes måtte vi fylle bensin igjen, og der måtte også genserne på igjen for første gang på mange dager. Siste stopp ble på Sjøholt hvor vi måtte handle inn litt til et tomt kjøleskap.
I Brusdalen fikk vi litt regn, men heldigvis ikke for mye. Dette var de eneste regndråpene vi så foruten en liten byge på Vinstra. Ca. kl. 21.45 var vi hjemme etter den lange turen fra Oslo.

Åpne lightbox

 

 

 

 

   

Oppsummering

Vi hadde vært spente på om det var for tidlig å reise i midten av juni, men fant vel ut at det var det ikke. Ulempen er at turen er ferdig før juni er omme, men heldigvis har vi mer ferie til gode.
Vi var griseheldige med været, for det hadde vært kaldt og regnfullt i Tyskland litt tidligere. Vi hadde bra vær hele tiden, noen dager veldig varmt. Også på denne turen kom vi til mange spennende steder, fikk kjøre på morsomme veier og treffe mange hyggelige mennesker. Noen av stedene hadde vi vært før, og noen av de nye stedene vil nok også bli besøkt senere. Noe av det morsomte vi opplevde var vel politieskorten ut av Celle, og Zum Alten Fährhaus ved Eider hadde en beliggenhet som var helt fantastisk flott. Vi lot oss også imponere av Eider-Sperrwerk og dikene ved St. Peter Ording, og selvsagt var Rhindalen som alltid en stor opplevelse. Vi spiste mye god mat, og det var artig å smake på lokal schnaps fra de forskjellige regionene.
Intercomen (Scala Rider Q2) ble ladet hver kveld, og på hjemturen fra Oslo holdt den temmelig nøyaktig like langt som året før. Da var det bare ca. tre mil igjen før vi var hjemme, det synes vi er svært bra. Det er i mange tilfeller svært praktisk med kommunikasjon, i tillegg til at det er kjekt å kunne prate sammen når vi kjører. Også GPSen hadde vi stor nytte av, både når det gjelder å finne overnattingssteder og bensinstasjoner i tillegg til å finne riktig vei. Vi ble ledet inn på mange veier vi ikke ville funnet på å velge selv, men det er ofte veldig morsomme veier og en del av sjarmen på en slik tur.
Vi slutter ikke å bli imponert av hvordan tyskerne oppfører seg i trafikken, de forstår til og med at de skal blinke og når de skal blinke. I tillegg overholder de vikeplikten, de tar ikke sjanser når de skal ut i veien slik at andre må bremse opp. Vi merker også at de tar hensyn til at vi kjører to sykler sammen og trenger seg ikke imellom. Kontrasten er alltid stor når vi kommer tilbake til Norge og egoismens høyborg.
Vi liker det meste ved Tyskland; veiene, trafikkulturen, menneskene, høfligheten, mat og drikke, prisene, alle de fine byene og den varierte naturen.
Totalt kjørte vi 3.229,7 km. hvorav 1.137,3 i Norge. Bensinforbruket på Lisbeths sykkel var 0,46 l/mil, mens Arnes brukte 0,42.
Vi setter stor pris på å kunne oppleve dette sammen, og det er noe vi ofte snakker om. Vi er heldige!
En kjempeflott tur er såvidt over, men vi har allerede begynt å snakke om den neste. Alpene lokker.....




   
   
© ALLROUNDER