I begynnelsen av september slo det til med et riktig så flott høstvær med klar himmel, og utsiktene for dagene fremover var også gode. Nettene var ganske kjølige og fuktige av doggfall, men sola varmet godt og tørket opp terrenget der den fikk tak. Arne hadde noen feriedager til gode, og på kort varsel tok han et par dager fri.
Seint lørdags kveld ble det sett på kart og lagt planer, og overnattinger ble bestilt for de to neste nettene på de historiske hotellene Hjelle Hotel i innerste enden av Strynsvatnet og på Gloppen Hotell på Sandane. Vi bestemte oss for å kjøre via Volda og Bjørkedalen mot Eid og Stryn i stedet for å kjøre tunnelene med veiarbeid mot Hellesylt.

Åpne lightbox



Dag 1, Ålesund - Hjelle Hotel (19,9 mil)

Først ved halvtolv-tida kom vi oss avgårde hjemmefra, og etter bensinfylling tok vi ferga fra Sunde kl. 12.10. Været var akkurat slik det var lovet, men i skyggepartiene var det flere steder temmelig vått, nesten som om det hadde regnet. Det flotte været hadde også lokket flere andre til å dra på tur, det var faktisk åtte motorsykler med ferga på denne turen. For å slippe ei ekstra ferge og for å få kjøre mer sykkel valgte vi å kjøre rundt Austefjorden mot Straumshamn på sørsida. I Austefjorden kjørte vi forbi tunnelinnslaget til den nye Kvivsvegen som skal gi en bedre forbindelse fra Sunnmøre til Nordfjord. På Fyrde tok vi en liten pause ved elva før vi kjørte videre på den smale veien mot Straumshamn. Mye av dette stykket ligger i skyggen på denne årstida, så det var temmelig vått flere steder. Vi blir gjerne litt mer reserverte når vi kjører på våte veier, for det er ikke alltid godt å vite om det er glatt av pollen eller andre uhumskheter.
På Straumshamn kom vi inn på den samme veien som vi ville kjørt hvis vi hadde tatt ferga fra Volda til Folkestad, og derfra var det fin vei over til Nordfjord. Opp gjennom Bjørkedalen er det ganske svingete, men en herlig vei for motorsyklister. Nede på flata deler veien seg, og til høyre går den mot Nordfjordeid, men vi svingte til venstre i retning Stryn. Da kjørte vi på fin vei på sørsiden av Hornindalsvatnet, Nord-Europas dypeste innsjø med 514 meter. Uoffisielle målinger viser hele 612 meters dybde. Vannet var blikkstille, som det også var de fleste andre steder på denne turen. På denne strekningen er det mange tunneler, og de er ikke så godt opplyste at det er tilrådelig å kjøre med solbriller. Vel nede i Stryn stoppet vi på Esso for å kjøpe kjedespray, for det hadde vi glemt å ta med hjemmefra. Litt mat ble det også der før vi tok fatt på de siste milene oppover dalen mot Hjelle Hotel.
Det er meget flott vei langs det idylliske Strynsvatnet, og snart var vi kommet til enden av vannet. Vi tok av til Hjelle like før den første tunnelen mot Strynefjellet, og etter et par km. dukket det gamle, ærverdige hotellet opp. Det ligger vakkert til i vannkanten med utsikt til fjell og breer på andre siden av vannet. Vi fikk sprayet kjeder og pakket av den lille bagasjen vi hadde med, før vi gikk inn og ble hjertelig mottatt av hotellverten Lorentz Hjelle. Vi hadde bestilt et av de historiske rommene med balkong og ble tildelt Wilhelmina-rommet med en blendende utsikt over omgivelsene rundt hotellet.
Etter å ha stelt oss litt gikk vi ned på Gamlebutikken, som tilhører hotellet. Der er det også uteservering, og i det fine været var det deilig å sitte i solveggen med ei kald ei. Etter en liten runde med fotoapparatene var det tid for middag, og først da ble vi klar over at vi var de eneste gjestene på hotellet. Det var dekket opp til oss på et bord i den store spisesalen, og det var litt rart å sitte der og ha en kelner helt for oss selv! Vi fikk selvsagt god service og en god treretters middag med kaffe til desserten. Resten av kvelden ble stort sett tilbrakt på den koselige balkongen vår før vi trøtte og mette tok kvelden.

Åpne lightbox

           

Dag 2, Hjelle Hotel - Gloppen Hotell (24,5 mil)

Vi var som nevnt de eneste gjestene på hotellet, men likevel var det tilberedt en stor frokostbuffet da vi kom ned i spisesalen. Hele tre varme brød i tillegg til rundstykker, knekkebrød og frokostblandinger var satt frem sammen med store fat med diverse kjøttpålegg, oster, syltetøy +++. Imponerende frokost, og det var laget til bare for oss to!
Etterpå satt vi en stund på balkongen og så på den vakre utsikten og sola som sakte, men sikkert krøp nedover fjellsida på den andre siden av vannet. Etter hvert gjorde vi oss klare til å kjøre videre etter en prat med verten. Han hadde kjørt motorsykkel selv tidligere, så det ble snakket om forskjellige sykler og om veien vi skulle ta videre. Han trodde først at vi skulle kjøre korteste vei til Sandane, men da fikk vi forklart at vi hadde tenkt oss ned til Sunnfjord før vi svingte nordover igjen mot Hyen og Sandane. Han hadde kjørt samme veien med sykkel en gang og trodde det var en snarvei, men da tok han feil. Han fortalte at veien var smal og svingete, så noen snarvei var det definitivt ikke. Han takket for besøket og ønsket oss velkommen tilbake, og med et så flott opphold og en fantastisk kjøretur dit, er vi sikre på at vi tar turen tilbake en annen gang!
Vi ble fortalt at på denne tiden av året fikk de ikke sol på Hjelle før midt på dagen, så syklene var skikkelig våte av dugg da vi var klare til å kjøre videre. De måtte faktisk tørkes av litt, ellers ville vi nok blitt våte gjennom hanskene. Det var kaldt nok selv uten å bli våt, det var nemlig bare 9,6 grader da vi startet. Det gikk ikke lang tid før vi møtte sola, men litt lenger ute langs vannet møtte vi tåke. Det var litt kaldt helt til vi passerte Stryn, og visirene ble dekket av ørsmå tåkedråper slik at det ble litt dårligere sikt. Fra Olden begynte det å bli skikkelig varmt i sola, men fortsatt litt kjølig og vått på veien der det var skygge. Fra Olden til Innvik blir veien nå utbedret, men vi fant et skikkelig morsomt skilt som angir veien som severdighet og Norges verste vei. Tja, vi har da kjørt på verre veier enn dette, men den er veldig smal og uoversiktlig mange steder og det er jo en hovedvei.
Fra Utvik begynner oppstigningen over Utvikfjellet, og vi fryktet at det kunne bli veldig kaldt. Der tok vi grundig feil, for etter hvert som vi kom høyere, ble det bare varmere og varmere. På toppen tok vi oss en liten pause, og der var det rundt 20 varmegrader. Mellom Byrkjelo og Skei ligger Våtedalen, og der er det alltid morsomt å kjøre. Åpne svinger og oversiktlig vei innbyr til aktiv kjøring, men vi holder oss selvsagt i skinnet.... Litt klær måtte av og bensin måtte fylles på Skei før vi kjørte videre mot Vassenden og ny stopp med drikkepause og ferske koseboller. I Førde tok vi av mot Naustdal, og ved Storebru tok vi av mot Hyen. Dette er et herlig stykke vei vi aldri før har kjørt, verken med sykkel eller bil. Som vår vert på Hjelle hadde fortalt, var det smalt og svingete og ikke en vei for store hastigheter. Vi måtte ta det ganske rolig, særlig på siste halvdel av veien, der var det til og med noen hårnålssvinger. En riktig morsom vei i fantastisk flotte omgivelser!
Denne natta skulle vi overnatte på et annet historisk hotell, nemlig Gloppen Hotell på Sandane, et flott hotell med en stor hage. Vi valgte imidlertid å spise et annet sted om kvelden, og etter en rusletur fant vi en pizzarestaurant hvor vi kunne sitte ute i sola og nyte maten. Etter maten satt vi nede ved kaikanten og nøt sola helt til den forsvant, før vi ruslet tilbake til hotellet. Det var mye bedre temperatur enn det var kvelden før på Hjelle, hvor det var ganske kaldt. Etter litt nyhetsoppdatering på TV, ble det også denne kvelden tidlig til køys.

Åpne lightbox

       
 
       

Dag 3, Gloppen Hotell - Ålesund (16,1 mil)

På Gloppen Hotell var vi ikke alene, der var det bra med gjester. Frokosten var bra der også, men ikke i nærheten av det som ble servert på Hjelle Hotel. Været var like strålende som dagene før, så vi bestemte oss for å bruke god tid på hjemveien. Vi kjørte gamleveien nede ved sjøen mot Anda, men på det siste stykket kom vi opp på nyveien. Der var det veiarbeid ved enden av flyplassen, men det var bare et kort stykke. Vi kjørte rett ombord i ferga, og noen minutter seinere var vi på Lote. Der tok vi en liten pause for fotografering før vi kjørte gjennom tunnelen til Nordfjordeid. Det ble Bjørkedalen også på hjemovertur, men slike veier må som kjent kjøres begge veier. :) Det ble ikke stoppet før vi var nede ved vannet, hvor vi brukte fotoapparatene flittig igjen. Vi bestemte oss for Austefjorden rundt nok en gang, og på vei utover mot Volda skremte vi opp en flokk med geiter. Vi slutter aldri å forundre oss over bøndene som slipper dyrene sine ut på trafikkerte veier og overlater alt ansvar til de kjørende. Det gikk bra denne gangen også, både med oss og geitene, men dette burde være forbudt!
For å slippe å kjøre nøyaktig den samme veien som på nedoverturen, valgte vi å kjøre Eiksundsambandet mot Ulstein og Hareid. Det er omtrent like langt å kjøre som via Festøy, men ferga er litt dyrere. Eiksundsambandet går via den p.t. dypeste undersjøiske tunnelen i verden, hele 287 meter under havoverflaten ligger det dypeste punktet. Tunnelen var tørr og fin og godt opplyst, og stigningen er jo ikke noe problem for motorsykler. Vi har snakket en stund om å kjøre dette sambandet, men det har ikke blitt før nå. På Hareid kjørte vi også rett ombord i ferga, og på Sulesund stoppet vi og spiste is. Vi syntes vi måtte drøye turen litt til siden det var så kort vei hjem. En knapp halvtime seinere var vi hjemme etter en flott tur i et fantastisk høstvær. Til sammen ble det drøye 60 mil, men turen kunne gjerne vært lenger og vart flere dager.

Åpne lightbox

     

 

   
© ALLROUNDER