For denne ferieturen hadde vi planlagt minimalt på forhånd, kun ferge til og fra Kiel var bestilt. Vi visste altså bare hvilken dato fergen gikk fra Oslo og hvilken dag vi skulle ta den tilbake. Alt mellom disse datoene var åpent, og vi hadde jo pratet om mange alternativer. Et av dem var å holde seg oppe i nord og gjøre seg skikkelig kjent i Schleswig-Holstein, og det andre ytterpunktet var å dra til Alpene igjen. Det kunne også bli noe midt i mellom, og vi hadde mange dager å ta av.
Likevel gikk det ikke lang tid før vi var på vei sørover, for det ble nok ganske fort klart at målet ville være Alpene. Den som noen gang har vært der, vil svært gjerne tilbake.
Også denne gangen hadde vi med nye duppeditter; et Drift HD 170 videokamera til å feste på styret av TDMen og et nettbrett med tastatur av typen Asus Transformer Prime. Sistnevnte hadde vi tenkt å bruke til å skrive ned dagens hendelser på og ta kopier av bilde- og videofilene. Vi ville da også ha muligheten til å sjekke mail og til å slå opp ting på internett hvis det var tilgjengelig nettverk.

Hvis du vil se flere bilder enn det som ligger i denne beskrivelsen, kan du gå til Bildegalleriet.

Kart over hele turen utenfor Norge:

Åpne lightbox

Dag 1, 1. juli 2012 Ålesund – Hamar 43,9 mil

Vi startet hjemmefra før kl. 9 med våte veier, men opphold. Regnet kom først etter Lesjaverk, og da ble det av og på med fint og så vått.
Overnatting ble på Hamar Vandrerhjem, som var meget bra. Vanligvis bor vi på Rudshøgda, men Jehovas vitner hadde et slags stevne og hadde bestilt alt som var av overnattingssteder i området. Om kvelden gikk vi en tur til Vikingskipet, som ligger like ved siden av der vi bodde. Oppdagelsen av vandrerhjemmet vil nok føre til at vi velger dette hvis vi skal dra med Kielferga flere ganger.
Pris for dobbeltrom med frokost var NOK 880,00.

Åpne lightbox

 

 

 

 

 

Dag 2, 2. juli 2012 Hamar – Oslo 12,58 mil

Det var mye veiarbeid, men etter Minnesund var det stort sett 100-sone.
Det var mange sykler med ferga, de fleste av dem hadde tyske skilter. Tidligere har vi alltid hatt med egne lastestropper til surring av syklene, men denne gangen droppet vi dem og brukte de vi fikk utdelt. Dermed sparte vi både bagasjeplass og vekt. På soldekket var det ganske vindfullt, så det var lett å få en plass å sitte. Kampen mellom VIF og AaFK så vi på lugaren, den endte 0-0.
Etter å ha stått opp tidlig to dager, ble det tidlig til køys.
Vi hadde bestilt plass en tid i forveien, og vi betalte NOK 2.880,00 for oss og syklene en vei. Da hadde vi trestjerners lugar med promenadeutsikt, og i tillegg betalte vi NOK 130,00 pr. stk. for frokost.

Åpne lightbox

 

 

 

 

 

Dag 3, 3. juli 2012 Kiel – Sieber 36,03 mil

Vi sto ganske langt fremme i ferga, og ettersom den legger til med akterenden, var det ganske mange som skulle kjøre av før oss. 10.40 startet vi fra Kiel og kjørte Autobahn mot Hamburg. Det var kø før Elbentunnelen, men vi kom etter hvert forbi. På Autobahn holdt vi oss nesten hele dagen. Bare på slutten mens vi kjørte mot Haus Iris i Sieber kjørte vi på landevei. Haus Iris er et TourenFahrer Partnerhaus og kunne tilby garasje og en herlig balkong. Det var en del folk på hotellet, men vi var de eneste motorsyklistene denne gangen.
Da Lisbeth skulle bruke føneren, var den defekt og tok nesten fyr. Det ble en stygg lukt av svidd plastik, men etter en stund var den borte. Hun hentet en ny føner som var i orden i respesjonen.
Om kvelden spiste vi middag på Hotel zum Pass. Vi satt ute, men det tok bortimot en time før vi fikk mat. Da vi endelig fikk servering, var det kokken selv som kom med maten. Serveringsdamen var ny sa hun, men fikk etter hvert hjelp av to til. Uteserveringen var litt shabby og dårlig vedlikeholdt med mye maur som krøp rundt. Spesielt, akkurat slik vi vil ha det egentlig.
Fint kjørevær med 23-24 grader hele dagen, og i Kiel var det sol.
På Haus Iris betalte vi EUR 62,00 for rom med balkong og frokost, i tillegg kom EUR 3,00 for garasje.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 4, 4. juli 2012 Sieber – Gossmannsdorf 33,15 mil

Kjempebra frokost på Haus Iris i Sieber, et sted vi gjerne kommer tilbake til. Også mye av denne dagen tilbrakte vi på Autobahn med retning sørover på A7. Vi tok av i retning Marktbreit og Segnitz, men på veien dit kom vi på at vi ville prøve TourenFahrer-hotellet i Gossmannsdorf. Der kom verten ut og lurte på om vi bare hadde pause før vi spurte om han hadde ledige rom. Det hadde han, og han spurte samtidig om vi hadde lyst på en øl. Det smakte himmelsk i varmen, ca. 30 grader. Vi satt også ute om kvelden under kastanjetrærne, kjempekoselig og kjempevarmt.
Vi kom i snakk med to hollendere som også var på vei til Dolomittene. Damene og en sønn kom med minibuss og ankom en stund seinere.
Planen for neste dag var først å finne en bensinstasjon før vi kjørte mot Gasthof zum Hirsch i Unterthingau.
Vi betalte EUR 58,00 for rom med frokost.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 5, 5. juli 2012 Gossmannsdorf - Bad Bayersoien 31,47 mil

God frokost, men uten juice i Gossmannsdorf. Vi måtte vente nesten en halvtime for å få lov til å betale... Varmt, men det begynte å regne litt akkurat da vi skulle kjøre. Det ga seg fort og det ble nydelig kjørevær, kanskje litt for varmt. Vi kjørte mest A7, og da får en heldigvis litt luft i sånn 140..... I Unterthingau, hvor vi hadde planlagt å bo, var det dessverre fullt. Da ble det en svett opplevelse å finne noe annet. Først fant vi et nydelig sted med flott Biergarten, men der leide de ikke ut rom, neste plass var det ikke ledig, men de anbefalte et annet sted. Vi kjørte dit, men akkurat denne dagen var det Ruhetag. Litt videre bort i gata fant vi et supert hotell med kanskje det fineste rommet vi noensinne har hatt. Stort, pent og med balkong. Veeeeldig varmt, så vi måtte bare slenge oss ned og få ei pils med det samme vi ankom. Da vi skulle spise middag, satte vi oss ute selv om det så veldig utrygt ut med været. Etter kort tid måtte vi gi oss og gå inn for å spise slik alle de andre gjorde. Lyn og torden og kraftig regnvær med digre hagl skremte inn selv oss sunnmøringer. Nydelig mat fikk vi også, og serveringsdamens anbefaling av Klosterlikør falt i smak.
Litt seinere på kvelden gikk vi ned igjen i restauranten og kjøpte Weissbier, men fant fort ut at det er bedre med vanlig øl.
Vi betalte EUR 75,00 for rom med balkong og frokost.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 6, 6. juli 2012 Bad Bayersoien – Fusch an der Grossglocknerstrasse 24,22 mil

Dagen begynte med god frokost på hotellet, vi var de eneste gjestene. Kvelden før var restauranten full, men vi var tydeligvis de eneste som overnattet. Det har skjedd før det....
Da vi reiste derfra regnet det bittelitt, men det ga seg fort og det ble flott kjørevær. Veien var våt flere steder, og flere motorsyklister vi møtte hadde regnklær, men noe regn fikk vi aldri. Vi kjørte årets to første pass i dag, Achenpass og Gerlospass. Gerlospass var nytt for oss og det viste seg å ha en fantastisk utsikt over "Heidiland". Det krydde av motorsykler overalt hvor vi kjørte, helt tydelig at dette er et område mange oppsøker med MC.
Vi ville overnatte i Fusch, og prøvde først på Hotel Bärenwirt som dessverre var fullt. Vi kjørte da ned igjen til Pension Oberreiter og fikk det siste rommet der. Det ble middag utendørs på Hotel Lamphäusl, selv om temperaturen ikke var så mye å skryte av. Det er nok ekstra mange motorsyklister her nå siden det skal være "Oldtimer race" i morgen. Veien blir da sperret fram til kl. 10.00, så vi får se på det som skjer og ta turen selv etterpå.
Vi betalte EUR 66,00 for rom med balkong og frokost, da var garasje inkludert.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 7, 7. juli 2012 Fusch – Sillian 13,06 mil

Det var meget bra frokost på Pension Oberreiter, og vi tok det med ro på grunn av ’racet’ for at køen skulle gi seg. Vi fylte et par flasker med ’Hochgebirgswasser’ i Fusch og startet ca. kl. 10.00. Vi tenkte da at det hadde løst seg litt opp ved bomstasjonen... Der tok vi helt feil, det sto helt stille og det var hundrevis av biler og motorsykler som ventet på å komme seg over passet. Vi kjørte av litt og stoppet, og da det ble grønt lys der fremme, sneik vi litt i køa og kom gjennom med de rabatterte billettene vi hadde kjøpt der vi bodde. Det var selvsagt kø opp mot Fuscher Törl, hvor vi selvsagt stoppet. Passet er en stor opplevelse selv om det er fjerde gangen vi kjører der. Det ble innkjøp av nye T-skjorter på toppen.
Vi valgte denne gangen å kjøre opp til breen på Kaiser Franz Josefs Höhe. Det var mye lengre og mye mer spektakulært enn vi hadde trodd. På toppen var det så fullt av MCer på parkeringen at vi måtte lirke oss ut og kjøre litt tilbake for å stoppe. Formidabel utsikt og formidabel vei!
I Heiligenblut hadde vi tenkt å kjøpe Bratwurst på kiosken midt i dorfen, men kiosken var borte! I stedet ble det Cola og sandwich i skyggen, varmt! Vi hadde brukt så mye tid på dette at den opprinnelige planen om å kjøre til Arabba ble forkastet, og vi bestemte oss for å prøve på Hotel Iselsberger Hof på Iselsbergpass. Der var det fullt, og det var det også på den neste vi prøvde i Sillian. Vi kjørte tilbake til en plass vi hadde sett, Sillianer Gasthof Wirt, og der var det ledig. Hurra! Der fikk vi leilighet over to etasjer i et gammelt hus. At det var gammelt kunne vi tydelig se på gulv og dører. Det var mye plass og flott standard, tydeligvis brukt til skiturisme for de som reiser etter vinteren.
Det var kjempeflott å sitte ute under den største parasollen vi har sett. Det ble først et par pils for å få normal kroppstemperatur, og etter en dusj gikk vi ned igjen og fikk oss en god Grillteller fulgt av is, kaffe og lokal schnaps, et herremåltid. Seinere på kvelden gikk vi en liten tur i byen og kunne beundre de mange lysene oppe i fjellene. Det lyste mange kors, Jesus på korset og mange enkeltlys overalt, helt utrolig! Det begynte å regne litt, så vi hastet tilbake til hotellet og slappet av i andre etasje i leiligheten vår.
I Sillian betalte vi EUR 76,00 for leilighet over to etasjer inkl. frokost.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 8, 8. juli 2012 Sillian – Corvara 10,55 mil

Som så mange ganger før var vi alene i frokostsalen. Vi troppet opp litt før kl. 08.00 og møtte en låst dør med bakervarer og aviser utenfor. Vi begynte å lure på om frokosten var senere siden det var søndag, men etter noen få minutter kom serveringsdamen syklende. Etter noen minutter til ropte hun oss inn til en herlig frokost med alt mulig godt, til og med påfyll av alt hvis vi ville. Vi fikk pakke på syklene og kle på oss i skyggen og det var bra, for det var sol og varmt. Veldig mye trafikk på en søndag med sol. Vi hadde kjempegod tid til å kjøre til Arabba der vi hadde tenkt å få oss en plass å bo. Vi kjørte da til Corvara og over Passo Campolongo, men i Arabba myldret det av folk og vi fant vel fort ut at vi ville kjøre tilbake over passet og prøve i Colfosco der vi bodde i fjor. Da vi kom til Garni Armonia, ble vi litt lang i maska, for det var ikke der! De holdt på å pusse opp eller kanskje bygge nytt der. Da var det bare å snu enda en gang og finne en plass i Corvara. Like greit det, for her er det litt flere restauranter, butikker og mer å se. Også denne dagen fikk vi en liten leilighet. Den var uten balkong som vi hadde satt som krav siden vi skulle være der i flere dager, men det var i første etasje med benk rett utenfor døra. I tillegg var uterestauranten like rundt hjørnet. Vi sank ned der da vi hadde pakket av syklene for å ta ei pils i varmen, og da fikk vi også servert nydelig brød med godt pålegg. Skal si vi ble overrasket! Og enda mer overrasket da vi bestilte ei pils til og fikk enda et brett med mat. Siden vi kom frem så tidlig, rakk vi også å gå en liten tur i byen før middag. Lisbeth valgte entrecote, og Arne valgte kalvesnitzel, og vi fikk jadden også et brett med påsmurte skiver før middag og i tillegg ei stor korg med brød under middagen. Ikke måte på. Da vi fikk regningen fikk vi også ei krukke med drops. Vi ga litt tips, men etter en liten stund kom en av servitørene ut igjen med det vi hadde gitt, de skjønte ikke at det var tips, men de ble da glade da vi forklarte.
Mat og drikke er litt dyrere enn i Tyskland og Østerrike, men overnatting er ganske billig.
I Corvara hadde vi også en leilighet, og vi betalte EUR 60,00 med frokost.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 9, 9. juli 2012 Corvara – Corvara 14,68 mil (dagstur)

Kjempeflott frokost, men kakene kan vi godt klare oss uten. Litt misforståelse med påfyll av kaffe, men vi fikk etter hvert kaffe ute. Det ble en rolig start på dagen og etter å ha plottet inn dagens rute, kom vi oss avgårde ca. 11.30. Passene denne dagen ble Passo Campolongo, Passo Pordoi (33+27 hårnålssvinger), Karerpass, Nigerpass (22 % nedover) og Grödner Joch. Vi kjørte også opp til Castelrotto, som er en svært sjarmerende liten by. Lunsj som besto av brød og nydelig skinke samt Cola ble inntatt på Gasthof zum Schlern. Da vi kjørte derfra (eller var det ned fra Castelrotto?) kjørte vi den bratteste strekningen hittil, 28 % sto det på skiltet. Det er BRATT, til sammenligning er det 8 % på Trollstigen. Vi hadde nydelig vær fra start, og det ble langt over 30 grader mange plasser. Da vi kom til Val Gardena, braket det løs, og vi måtte stoppe for å ha på oss regnklær. Å kjøre over Grödnerpasset i slikt vær er ikke noe gøy. Vi kjørte rolig opp til toppen og sneglet oss nedover mot Corvara. Etter at vi kom ’hjem’, ble det heftig tordenvær. Det ga seg litt, men braket løs igjen etter at vi hadde spist middag. Middagen i dag ble pizza, nydelig mat, men vi måtte vente fryktelig lenge for å betale.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 10, 10. juli 2012 Corvara – Corvara 8,46 mil (dagstur)

Masse til frokost i dag også, vi spiste kanskje halvparten, og med oss vil det si at vi fikk mye. Vi hadde planlagt en tur på bl.a. Passo Duran, men været så veldig truende ut. Da vi var klare til å kjøre kom regnet, så vi bestemte oss for å vente. Lenge så det ut til at det ikke ble noen tur, men rundt 13.00-13.30 så det noe bedre ut, og vi bestemte oss for å prøve og heller snu om nødvendig. Været ble bare bedre og bedre, men ruta ble litt kortere enn den vi først hadde tenkt. Først kjørte vi Passo Valparola, så halve Passo Falzarego, Passo Giau og til slutt Passo Campolongo. En riktig nydelig tur hvor selvfølgelig Giau var det helt store. Der traff vi også et veldig hyggelig par fra Kragerø som begge kjørte Ducati og var på vei til Bolzano. Vi hadde ikke snakket lenge før vi ble invitert til å overnatte hos dem hvis vi var på de kanter. Det var bare å gå inn på Jensemann Pub og spørre etter PIM, så enkelt var det! Det er helt utrolig hvor mange hyggelige mennesker vi treffer på turene våre. Været holdt seg til vi kom ’hjem’, men etter en liten stund braket det igjen løs med kraftig regnvær og torden. Det ble pizza i dag også, denne gangen på den som ligger like ved der vi bor. Fortreffelig! Beste pizzaen vi har kjøpt, så det ligger vel an til å spise der i morgen også. Vi slapp også å vente for å betale. Alt var effektivt der, både maten og regningen kom lynkjapt. Etterpå tok vi kaffe og konjakk der vi bor, og det er de rareste konjakkglassene vi har sett... juiceglass? En lokal helt som så litt halvfull ut kom og satte seg i baren. Hatten hans måtte bare avbildes, så vi spurte om det var greit å ta bilde av ham. Det var selvsagt ok, og det ble mye hauking og fliring. En fin dag tross regn før og etter tur.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 11, 11. juli 2012 Corvara – Corvara 13,2 mil

Dette var siste dagen i Dolomittene for denne gang og siste dagen uten å kjøre rundt med all bagasjen. Etter nok en solid frokost ble vi etter hvert klar for ny tur. Vi fikk forresten beviset på at de brukte samme glass til både juice og konjakk under frokosten. Været så usikkert ut også i dag, men det ble veldig bra da vi kjørte. Først kjørte vi over Campolongo før vi satte nesen mot Alleghe. Der har vi hatt dostopp før, og det ble det også denne gangen. Vi tok oss også en Espresso ute i varmen før vi kjørte videre mot Passo Duran som for oss var et nytt pass, og det var spennende å se hvordan det var der. Veien over passet var veldig, veldig smal med massevis av blinde svinger, det var vel det som var mest utfordrende. Godt at det ikke var så mye trafikk, det gikk nemlig ganske sakte på våt veibane. Regnet ga seg på toppen, men veien ned var stort sett smal og til tider svært bratt. Da vi var over passet kom det et nytt like etter, Passo Staulanza, 15% stigning opp og 14 ned, det må kalles et bonuspass siden vi ikke var klar over det fra før. Der måtte vi bare gi oss og ta på regntøy. Vi hadde drøyd det i det lengste, det begynte faktisk å regne like etter Alleghe, men det ga seg og vi hadde håpt at det ikke kom mer. Siden regnet kom kuttet vi ut Passo Giau denne gangen, så det ble bare Passo Campolongo igjen på tilbaketuren. Regnet ga seg igjen før Arabba, men kom igjen da vi parkerte syklene. Været var veldig varierende også på denne turen, fra sol og varmt til skikkelige regnbyger. Pizza ble inntatt på samme plass som dagen før, like smakfull! Om kvelden planla vi sånn noenlunde ruta nordover mot Tyskland.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 12, 12. juli 2012 Corvara - Bad Bayersoien 23,33 mil

Denne dagen spiste vi sikkert ikke opp halvparten av det de hadde satt frem til frokost, det ble altfor mye selv for oss. Etter frokost var det bare å pakke på syklene og ta farvel med våre verter i Corvara. Vi kjørte som planlagt først til LaVilla, så den svingete veien opp til Pustertal. Vi valgte å kjøre gamle Brennerpasset og det var et godt valg, lite trafikk og god vei. Litt skuffende at vi måtte betale bompenger på Autobahn nær Innsbruck, 8 euro per sykkel. Vi har jo kjøpt oblat for å kjøre på motorvei, griskinger! Bad Bayersoien ble plottet inn som mål for dagen, og vi håpte at de hadde ledig rom der vi bodde på nedoverturen. De kjente oss igjen da vi kom, og vi fikk samme rom som sist, herlig! I dag spiste vi altså frokost i Italia, lunsj i Østerrike og middag i Tyskland. Ikke så verst på en torsdag! Lunsjen tok vi i Scharnitz. Det ble Jägerschnitzel på begge, alle schnitzlene der kostet kun 5,90 euro. Vi hadde godt kjørevær hele dagen selv om det så truende ut hele tiden. Veldig svingete vei i Italia, ellers veier til å gi på litt mer på. Opp mot Oberammergau er det en herlig, svingete vei. Før middagen i dag spaserte vi en tur rundt i byen og gikk også opp til et lite kapell på en høyde over byen. Det var to alternative ruter opp, en lett og en bratt. Vi tok den lette opp og den bratte ned..... Utsikten fra det nydelig dekorerte kapellet var flott, vi kunne bl.a. nyte Ammergauer Alpen og den lille sjøen rett ved byen.
Vi betalte EUR 75,00 for rom med balkong og frokost.

Åpne lightbox

 

 

 

   



Dag 13, 13. juli 2012 Bad Bayersoien – Marktbreit 29,59 mil

Også i dag så det ut til å bli regn, men vi vurderte det til at vi skulle vente med regnklær til det ble nødvendig. Vi måtte etter hvert stoppe, og regnklærne ble på nesten hele dagen. Vi fikk noen regnbyger, men ikke så ille som det kunne se ut til. På motorvei (egentlig bare B-vei) med fri fart kjente vi at det ble mye vindfang i klærne og koffertene. Selv med mye våt vei gikk det radig unna. På en rasteplass kom vi i snakk med et par tyskere som var på vei til Italia, en med FJR og en med BMW GS 1200. Seinere snakket vi med en annen tysker som fortalte at han hadde oldtimere hjemme, for syklene var hobbyen hans utenom jobben som selvstendig næringsdrivende. Vi bestemte oss etter hvert for å prøve overnatting i Segnitz hvor vi har vært to ganger tidligere, men der kjørte vi bare fra med det samme. Der hadde de nemlig ødelagt hovedattraksjonen sin som var den flotte Biergarten. Der var det av alle ting blitt bobilplass, herregud! Da kjørte vi videre til Gossmannsdorf hvor vi bodde på nedoverturen. Der var det fullt av folk som så ut til å være i begravelse eller noe slikt, og de hadde ikke ledig rom. Da kjørte vi tilbake til Marktbreit som ligger rett over elva for Segnitz og fant oss et koselig gasthaus, Zum goldenen Schiff, med garasje. Da vi kom frem dit, var det sol og varmt, så etter at syklene var parkert og bagasjen båret opp på rommet, var vi skikkelig svett. Da var det bare å gå ned i baren og få seg hver sin pils, deilig! Etter en høyst nødvendig dusj, ble det en spasertur rundt i den lille, gamle, sjarmerende byen før vi gikk for å spise. Selv om det for oss virket varmt og godt og deilig å sitte ute, var alle utebordene ’stengt’. Det endte med at vi spiste innendørs også denne dagen, det var på det nest eldste gasthaus i Bayern, Hotell Löwen. Flott, men ikke helt vår stil. Middagen smakte imidlertid helt utmerket, Grillteller på oss begge. Etterpå satt vi en stund på en benk nede ved Main og nøt roen.
Vi betalte EUR 65,00 for rom med frokost, garasje inkludert.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 14, 14. juli 2012 Marktbreit – Amöneburg 21,21 mil

En kjempefrokost i Marktbreit. Vi kom oss ut av rommet 09.30, og etter å ha tatt ut syklene av garasja og pakket på både syklene og oss selv, var vi i farta 09.45. Ganske tidlig til oss å være. Sola skinte, men det blåste en del da vi startet. Det var mange mørke skyer å se, og det varte ikke så lenge før regndressene måtte på. Der vi stoppet kom det ut et par på andre siden av veien og spurt om vi trengte ly, da plasket det nemlig ned noe forferdelig. Snilt av dem, gjestfrie og hyggelige folk overalt, men da var vi egentlig klare til å kjøre igjen. Etter en stund kjørte vi feil og måtte snu, da tok vi like godt en liten pause. Bra var det, for da kom det en virkelig fæl regnbyge med lyn og torden. Vi fikk noenlunde ly under et lite overbygg på en skole. Enten regnet det, eller det var våte veier hele denne dagen, så det hemmer kjøringen ganske mye. Vi merket at det var glatt på veiene når vi stoppet i kryss og satte beina i bakken, skummelt. Vi plottet etter hvert inn Amöneburg og fant ut at det var passelig å overnatte der. Vi stoppet først der vi bodde for et par år siden, men der var det ingen som kom ut da vi ringte på. Vi prøvde da Hotel-Restaurant Weber ved siden av, og de hadde rom til oss. Vi fikk parkere i garasja og fikk fjernkontrollen slik at vi kunne nå tak i det vi måtte trenge i syklene når som helst. En hjelpsom dame tok i mot oss og viste oss til et kjempeflott rom med balkong. Hun og sønnen bar også opp bagasjen vår! Etter at vi hadde stelt oss, gikk vi OPP (som regel går vi ned) for å få oss ei pils og det smakte godt etter en våt tur. Middagen ble også inntatt her, og siden det var lørdag, ble det også en kaffe og konjakk. Vi spaserte en liten tur i byen og rundt ruinene av Schloss Amöneburg etter middag, formidabel utsikt.
Vi betalte EUR 95,00 for rom med balkong og frokost, da hadde vi også garasje.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

 

Dag 15, 15. juli 2012 Amöneburg – Hehlen 20,63 mil

Som vanlig troppet vi opp til frokost kl. 08.00, men der var ikke noe ferdig tillaget. Vi ventet litt, gikk tilbake til rommet, gikk OPP igjen og ventet enda litt til. Klokka ble 08.30 før frokosten var klar. Mye godt denne morgenen også, masse pålegg, egg, div. sorter juice, frukt, yoghurt m.m. Ikke noe å klage på da det først ble klart. Siden vi måtte vente, somlet vi litt vi også, og kom oss først av gårde rundt 10.30. Været var ikke så verst, men litt kaldt til å begynne med. Som vanlig måtte regndressene på etter en stund og de gjør også at det blir varmere. Vi fikk noen byger også i dag, men etter hvert så det ut til at vi kjørte fra styggeværet. I forbindelse med en bensin- og dostopp kunne vi ta av regntøyet og vi fikk stort sett sol resten av dagen. Det var også der vi bestemte oss for å prøve TourenFahrerhotellet Cafe Pause. Der hadde de ledig rom, og det var deilig å sette seg ned i bakgården og leske seg med noe godt fra kjøleskapet. Her er det bare å ta det man vil ha å drikke og skrive det opp på en lapp som vi skal levere når vi drar. Etter en dusj ble det en liten tur over broa over Weser til det lille sentrum for å spise. Jøje meg for noen porsjoner vi fikk, og det til kun 12,90 euro! Det var husets spesialitet, Schweinemedallions med Bratkartoffeln, Bearnaisesaus, erter og gulrøtter. Vi klarte ikke å spise opp noen av oss, et godt og billig måltid. Da vi satt der, kom det et tysk par og satte seg ned bortenfor oss. Han begynte straks å prate og visste at vi var motorsykkelkjørere fra Norge. De bor nemlig også på Cafe Pause og hadde sett motorsyklene sa han. Han pratet og pratet hele tiden, kjekt det. Han syntes vi hadde kjørt langt når vi kom fra Norge. Da vi sa at vi var på vei hjem fra Italia, ble han helt himmelfallen og lurte på hvor mange kilometer det var. Han fortalte også ivrig om hva han arbeidet med, nemlig fiskeformidling. Han var veldig opptatt av prisene og kvalitetene i de forskjellige landene.
Vi betalte EUR 65,00 for rom med frokost.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 16, 16. juli 2012 Hehlen- Harmelingen 16,93 mil

Frokosten var deilig også denne dagen. Etter frokost tok vi med oss kaffe ut, og tyskeren fortsatte å prate og prate og prate, hyggelig fyr. Han hadde også Garmin Zumo 550 på FJRen sin, og Arne ga ham en av de geniale festeskruene vi hadde. Det ble han glad for. MCen hadde han kjøpt billig, fortalte han, selv om den da var bare tre måneder gammel. De bodde like utenfor Emden og reiste før oss. Vi kom oss av gårde en stund etter i godt kjørevær, men det så som vanlig truende ut. Ganske riktig, det kom noen saftige byger og vi fant oss et buss-skur hvor vi søkte ly til det verste var over og fikk igjen på oss regntøy. For en høyst nødvendig dopause, stoppet vi på en Burger King i Celle. Der ble lunsjen inntatt, to hamburgere, to medium Cola og to Soft-is til under 8 euro. Da vi var ferdige, ga det verste regnet seg, og det ble etter hvert tørre veier. Vi plottet også inn nærmeste TourenFahrerhotell, Landhaus Hubertus, og havnet i Harmelingen utenfor Soltau. Stort rom med terrasse og garasje om vi ønsket det. Syklene lot vi imidlertid bare stå ute her på landet i enden av en blindvei. Like nedenfor hotellet er det et jakttårn ved en innhengning. Innenfor denne er det en masse rådyr, vi telte 12 stykker, men det er faktisk enda fler. Veldig koselig å sitte på terrassen og se på disse flotte dyrene. Vi var ikke helt sikker på at her var restaurant, men det var det heldigvis. Vi fikk oss et godt måltid med hjortekjøtt og villsvinkjøtt. Etterpå ble det kaffe og Heidegeist (lokal schnaps som smaker peppermynte).
Vi betalte EUR 64,00 for rom med terrasse og frokost.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 17, 17. juli 2012 Harmelingen – Norderstapel 26,33 mil

God frokost også i dag, med mer kaffe enn vi klarte å fortære. For en gangs skyld var vi ikke alene til frokost, det var faktisk ganske mange andre også. Masse skyer på himmelen også denne morgenen, men de gikk fort og heldigvis for oss gikk de rett vei. Denne dagen klarte vi oss helt uten regndress! Vi var litt spente på om vi kom oss forbi Hamburg på Autobahn uten regn, det er ikke moro å kjøre der med regn og vind. Det gikk helt flott det, ikke var det Stau heller. Vi kjørte Autobahn til vi var godt forbi Hamburg og på vei mot Itzehoe før vi gikk over til å kjøre mindre veier. Like fullt er det flotte veier med en standard vi bare kan drømme om i Norge.
Vi hadde peilet oss ut enda et TourenFahrerhotell, nemlig Sievers Gasthof i Norderstapel, og vi hadde veldig god tid trodde vi. Det trodde vi helt til det ble Umleitung.... Så mye makking frem og tilbake, og tiden gikk. Umleitung i Tyskland er ikke bare, bare, det har vi vært med på før. Etter den siste stoppen hvor vi stoppet i Erfde for å studere kartet, stoppet det en bonde og spurte hvor vi var fra og om vi trengte hjelp. Han forklarte hvor vi skulle kjøre, og det var samme veien vi tidligere hadde prøvd, men snudde fordi vi ikke trodde det kunne være riktig fordi vi kom så nært ut mot kysten. Han sa at den vanlige veien var bare tre kilometer, men omkjøringen var minst to mil. Da vi omsider kom frem, var det Ruhetag på hotellet og en tilstelning (begravelse). Vi var derfor heldige i og med at det var folk på huset og åpent. Vi fikk rom og en hjelpsom jente kom og ga beskjed at vi kunne sette motorsyklene i garasja. Hjelpsomme var de på alle måter, pratet og lurte på hvor vi hadde vært og hvor vi skulle. Alle vi snakker med synes vi har kjørt så forferdelig langt, og det har vi jo også. Heldigvis hadde vi kjøpt med oss noen pils på vei hit, så de ble inntatt ute på taket like ved rommet vårt i stedet for noe å leske seg med i Biergarten. Siden det var Ruhetag, måtte vi spise på en fiskerestaurant like ved. Det viste seg å være en plass vi har stoppet for lunsj tidligere. Det var her vi lærte hva Krabben betyr. Vi valgte fisketallerken med tre sorter fisk, deilig! Så tok vi en Kaffe Latte etterpå, det har vi også nå lært hva betyr.
Vi betalte EUR 67,00 for rom og frokost, garasje inkludert.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 18, 18. juli 2012 Norderstapel – Norderstapel 11,88 mil (dagstur)

Solid frokost her også, skal si vi blir bortskjemt med godt pålegg og alt mulig hver dag. Det var et par til ved frokosten, og de pratet en del med oss, særlig han. De var fra Würzburg i Bayern og hadde vært og syklet på de tyske øyene i Nordfriesland. Som vanlig syntes de vi hadde kjørt fryktelig langt, og som så mange andre berømmet de Arne for hans gode tyskkunnskaper. Kjekke folk møter vi over alt!
Siden vi skulle være her de siste to dagene planla vi en liten dagstur. Ettersom veien er sperret der vi egentlig skulle kjøre til Kiel neste dag, testet vi ut noen mindre veier der vi kunne kjøre som ikke var merket med Umleitung. Etterpå kjørte vi mot Husum og Friedrichstadt. Vi stoppet for bensinfylling, og før vi kom oss derfra begynte det å regne litt. Vi droppet turen innom Friedrichstadt, og det var bra, for etter vi kom i hus plasket regnet ned. Vi valgte derfor samme fiskerestauranten som dagen før for lunsj. Vi satte oss ute i teltet siden det regnet kraftig, men serveringsdamen hadde ikke lyst til å springe inn og ut i regnet. Forståelig det, så Arne gikk inn og bestilte Krabbenbrötchen (reker m.m i brød) og øl og tok med seg ut. Der ble vi sittende en stund mens regnet trommet på telttaket. Vi satt tørt og hadde det bra, men måtte til slutt tilbake til hotellet under hver sin paraply. Det har regnet mer på denne turen enn det har gjort noen gang tidligere, og truende skyer har vært det store samtaleemnet. Vi var spente på været til dagen etter, for da hadde vi tenkt å kjøre Autobahn ca. halve strekningen, og det går rett og slett ikke an å kjøre fort i slikt vær. Det ble nydelig middag på hotellet, under 400 kroner for et måltid verdig siste kveld i ferien. Arne valgte Schweinesteak og Lisbeth Putensteak, begge med perfekte Bratkartoffeln. Slik skal det være! Etter middag ble det kaffe og Asbach Uralt x 2. Et nydelig måltid, som kun ble forstyrret av griseværet ute.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 19, 19. juli 2012 Norderstapel – Kielferga 7,4 mil

Vi våknet tidlig og hørte regnet trommet ned. Heldigvis ga det seg til vi skulle kjøre. Som vanlig så vi truende skyer, men vi kjørte mellom dem hele tiden, så denne dagen slapp vi regndresser. På grunn av Umleitung hadde vi programmert GPSen til å ta en annen rute. Det første halve stykket mot Kiel gikk da på småveier, tildels bitte små..... Vi hadde satt opp GPSen til å finne raskeste vei, men vi tviler på at disse veiene tok oss raskere frem. Vi satt og snakket om at selv om det var smalt, var det i alle fall ikke grusveier i Tyskland. Vi hadde vel ikke snakket ferdig setningen før vi møtte på grus. En skikkelig gårdsvei med grus, humper, hull, en slags brostein med gress mellom og det var smalt. Herregud for en vei! Endelig proklamerte Arne som kjørte foran at det var asfalt i sikte. Han hadde vel ikke før sagt det før han forsvant i en diger vannsprut. OJ, det var dypere enn jeg trodde sa han. Han ble faktisk klissvåt helt opp til skrittet. Lisbeth som kom bak ble jo advart og kjørte litt saktere gjennom ’innsjøen’, men ble våt langt opp på beina. Vi måtte etter dette ta en liten stopp for å riste av oss det verste. Litt av en opplevelse egentlig. Etter dette var det ikke lenge før vi kom inn på Autobahn, og det gikk fort mot Kiel. Vi var på kaia i god tid, og fikk beskjed om å stille oss i vanlige oppstillingsfelt, mens vi tidligere har fått kjøre helt frem. På kaia snakket vi en del med fem nordmenn fordelt på fire sykler. De hadde vært i Frankrike og de kunne anbefale landet på det varmeste. Disse snakket vi også litt med seinere, hyggelige folk fra Minnesund. Som vanlig måtte vi vente en halvtimes tid ved fergelemmen før vi fikk kjøre om bord. Surring av syklene gikk fort og greit, men det ble opplyst over høyttaleren at lugarene ikke var ferdige. Vi gikk da rett på soldekket og tok oss ei pils. Der ble vi sittende ganske lenge, og før vi gikk til lugaren spiste vi den obligatoriske hamburgeren med chips. Etter å ha stelt oss litt, ble det som vanlig innkjøp av nytt smykke til husfruen, handling på Tax Free og en pils og Jägermeister på lugaren etterpå. Så ble det å svinse litt ut på dekk, inn i baren og ut igjen før vi gikk til Tapas-baren for middag/kvelds. Ganske fint vær etter hvert og fin temperatur. Vi kunne nyte en aldeles nydelig solnedgang før vi tok natta.
Vi hadde bestilt plass en tid i forveien, og vi betalte NOK 2.880,00 for oss og syklene en vei. Da hadde vi trestjerners lugar med promenadeutsikt, og i tillegg betalte vi NOK 130,00 pr. stk. for frokost.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Dag 20, 20. juli 2012 Oslo – hjem 56,63 mil

I dag sto vi opp enda litt tidligere enn vanlig, men vi var langt fra de første til frokost. Alle vindusbordene var allerede opptatt, og da må det sies at spisesalen er diger. Frokostbuffeten er også stor og har alt vi kan ønske oss til frokost. Så ble det en tur på soldekket før vi gikk ned på dekk og gjorde oss klar til å kjøre på land. Vi ble klare til avgang fra Oslo kl. 10.30. Været startet helt strålende, men det ble det ganske fort slutt på. På Minnesundbroa var det kraftig sidevind, det ble kaldere og kaldere og det begynte å regne. På grunn av veiarbeid nord for Minnesund kunne vi og en haug andre motorsyklister stoppe først på Espa for å kle på oss mer klær og ta på regndressene. Regntøyet beholdt vi på hele turen hjem selv om det ikke regnet hele tiden. Vi trengte dem for å holde kulda ute, det lå på 10-12 grader hele veien, det laveste vi så på måleren var 9,8 grader litt før Dombås, der så vi også nysnø i fjellet. Kulden merkes mest på hendene, der vi ikke kan pakke på oss så mye. Begge brukte billighanskene fra Lidl, som faktisk er de som holder hendene mest tørre og varme. Ellers synd at varmehåndtakene på Fazeren har sluttet å virke. Det ble mest korte, kjappe stopp, men vi fikk inntatt en pølse med brød i forbindelse med bensinfylling. Den lengste pausen hadde vi på Dovreskogen med kaffe og wienerbrød. Det beste været hadde vi fra Åndalsnes og hjem, fortsatt kaldt, men stort sett blå himmel og tørre veier. Vi var trygt hjemme rundt 21.30 etter matinnkjøp på Lerstad og bensinfylling på Gåseid.

Åpne lightbox

 

 

 

   

 

Oppsummering

Med unntak av Kielferga kjørte vi denne gangen hele veien både frem og tilbake til Alpene, og totalt ble det 4.552,3 km. Dette ble den hittil lengste turen vi har hatt med MCene våre, både i antall kilometer og antall dager. Sørover kjørte vi mye på Autobahn, mens vi nordover igjen for det meste kjørte på landeveier. Vi lå på samme sted i Corvara i fire dager, mens vi bodde to dager i Norderstapel nord i Tyskland. Da kjørte vi dagsturer med minimal bagasje, slik at vi kjørte alle de 20 dagene.
Vi kjørte 18 forskjellige pass, derav var åtte av de nye for oss. Totalt kjørte vi 23 ganger over disse passene. Hittil har vi kjørt 40 forskjellige pass, men det er fremdeles mange å ta av.

Det er viktig å få i seg nok væske når man er på veien, selv når det ikke er så varmt. Det holder konsentrasjonen oppe, og vi har blitt mye flinkere til å ha vann tilgjengelig.

Vi har vært i Alpene to ganger tidligere og vært bestemt på at vi skulle tilbake. Det finnes vel knapt noe mer fascinerende enn å besøke dette området med utallige alpepass og fantastisk natur. Så får heller andre ta seg av å dra på Sydenturer, det blir bare for kjedelig. På minibussen til et hotell sto et slagord som vi synes er ganske betegnende: ’Life is a mountain, not a beach.’

Været var veldig varierende på denne turen, for aldri har vi hatt så ofte regn. Likevel ville vi ikke vært det hele foruten, alle inntrykkene og opplevelsene var bare overveldende. Som alltid møtte vi på bare hyggelige og hjelpsomme mennesker, mat og drikke var helt suveren, koselige overnattingssteder, flotte veier, fine byer og en veldig natur.

Litt komisk var det at steder vi hadde vært tidligere var forandret. Et sted var en flott Biergarten gjort om til bobilparkering, mens et annet sted var hotellet vi bodde på året før borte. Selv der vi hadde tenkt å kjøpe Bratwurst, var kiosken borte.

Det viktigste med disse turene våre er uansett å få være sammen og dele alle de gode opplevelsene. Når man deler gode opplevelser, dobles de! Det er vel egentlig det samme hvor vi er, bare vi koser oss sammen, men Alpene setter jo en spiss på det hele da. Smile


   
© ALLROUNDER