29. juni - 2. juli 2002

Vi hadde en god stund syslet med planer om å dra på en tur via Nordmøre til Trøndelag og Sverige, men dårlig vær i begynnelsen av ferien gjorde at vi utsatte det. Etter en nydelig vår og forsommer kom det evinnelige regnet, og når været først har blitt slik, skal det gjerne mer pondus til enn det Kristen Gislefoss kan by på for å få til en endring. Vi fulgte med på værmeldingene både i aviser og i alle kanaler på TV, men utsiktene var like triste over alt.
Opprinnelig hadde vi planlagt en 5-dagers tur via Molde, Surnadal, Orkdal, Trondheim, Åre, Åsarna, Røros, Folldal, Dombås og hjem til Ålesund. Det ble en tur over 4 dager med litt endret reiserute, dermed slapp vi å kjøre gjennom Molde.
Reiseruta ser du på kartet nedenfor, klikk på kartet for å se en større versjon!
Totalt utkjørt distanse på turen var 1.331 km, og bensinforbruket var ca. 0,45 l/mil for begge syklene sett under ett.

Dag 1, Ålesund - Grimsbu, 287 km.
(Se kart over dagens rute under)

Lørdag 29. juni var det imidlertid oppholdsvær, og etter å ha veid frem og tilbake en stund, bestemte vi oss; nå drar vi! Bagasjen ble pakket i en fart, og det store spørsmålet var om vi husket å ta med det vi trengte. Det var jo allerede langt på dag, så først kl. 13:30 var vi klare til å dra. Bildet under er tatt like før turen startet.

Første stopp var på Ørskogfjellet, vi synes det er greit å komme i gang med kjøringa for så å ta en liten pause etter kort tid. Etterpå stoppet vi også i Tresfjord for å handle litt. Asfalten over Ørskogfjellet var forresten høvlet, slik at det ikke var så behagelig å kjøre der.
Når vi kjører gjennom Romsdalen, stopper vi nesten alltid på rasteplassen ved Trollveggen. Utsikten derfra er bestandig like overveldende. Et bilde derfra nedenfor.

Vi kjørte videre mot Dombås, og på Lesja så vi regnbygene i det fjerne. Snart møtte vi dem, så vi stoppet under taket på en bensinstasjon/landhandel for å få på oss regntøy. Regnet varte ikke så lenge, like før Dombås var det faktisk tørre veier igjen. Der, på Dombås altså, var det tid for å fylle bensin samt å få seg litt mat, så en hamburger gjorde godt i kroppen. Fortsatt truet regnskyene, derfor bestemte vi oss for å beholde regntøyet på da vi satte kursen mot Dovrefjell og Folldalen. Oppe på fjellet fikk vi ganske riktig kraftig regn, derfor måtte vi stoppe en liten stund fordi kjørebrillene mine ble nesten umulige å se gjennom. Etter 287 kjørte km. hjemmefra ankom vi Grimsbu Turistsenter, hvor vi leide en flott hytte med både dusj og kabel-TV. Vi rakk også å få oss en halvliter på turistsenteret, som hadde alle rettigheter.


Dag 2, Grimsbu - Åsarna, 316 km.
(Se kart over dagens rute nedenfor)

Etter at det hadde vært oppholdsvær kvelden i forveien, starten søndagen med regnvær. Vi forberedte oss med det for øyet, og etter å ha sett at temperaturen var bare 7,4 (pluss)grader, kledde vi oss godt.
Turen gikk videre ned gjennom Folldalen til vi ved Alvdal møtte rv. 3 gjennom Østerdalen. Flott vei med 90-sone videre mot Tynset, hvor vi skulle ta av videre mot Røros. På Os tok vi en liten pause, der var det riktig stille og rolig, bortsett fra gjennomgangstrafikken som gikk rett gjennom sentrum.
På Røros hadde vi en lengre stopp, hvor vi også tok en kopp kaffe og en matbit på Kaffestuggu i et av de godt bevarte, gamle trehusene i sentrum av byen.

Videre kjørte vi i flott natur mot Brekken og svenskegrensa. På (i?) Brekken fylte vi bensin igjen, da vi var litt usikre på hvor langt inn i Sverige vi måtte før vi fant en bensinstasjon. Grensa ble passert, og fartsgrensen skiftet umiddelbart til 90 kmt. på en vei som i Norge sikkert ikke hadde blitt skiltet med mer enn 70.
I Funäsdalen stoppet vi ved en bensinstasjon for å få tak i et svensk veikart. Det viste seg at OK-stasjonene hadde sitt eget kart som da ga bort gratis, og dette kartet var helt OK :-)). Regnet fant vi igjen i Vemdalen, et typisk alpint skiområde, hvor vi søkte ly under det overbygde inngangspartiet til et sommerstengt hotell. Under er et bilde fra en rasteplass ved et idyllisk fjellvann i Sverige.

Vi hadde ikke helt bestemt oss for hvor vi skulle overnatte, men tok sikte på Åsarna. Før vi kom så langt, fikk vi igjen kraftig regnvær og problemer med sikt gjennom kjørebrillene mine. Derfor måtte vi ta en kort stopp til det verste regnet hadde gitt seg. Like før Åsarna kjørte vi det eneste stykket vi så med 110-sone. Vi fant en flott "stuga" hos en hyggelig eldre dame, hun tok bare 130 svenske kroner pr. person for den fine hytta med både bad og TV. Se bilde under, tatt om morgenen 1. juli før vi dro fra Åsarna.
Middag spiste vi på skimusèet i Åsarna, dette stedet har jo sterke tradisjoner i langrenn.

Dag 3, Åsarna - Oppdal, 445 km.
(Se kart over dagens rute nedenfor)

Mandag 1. juli begynte med sol og fint vær, deilig å starte kjøringen uten å måtte ta på regntøyet først. I Svenstavik så Lisbeth et skilt med Systembolaget på, så det ble til at vi kjørte inn i sentrum og handlet varer som er noe billigere i Sverige enn i Norge. Det ble en stopp på nærmere en time, og været var varmt og fint.
Ved Svenstavik tok vi av fra rv. 45 og over på den mindre vei nr. 321, like fullt med fin standard og 90-sone. Denne veien går på vestsiden av Storsjön i et flott område. Etter en stund rastet vi i Hallenbygden, se bildet under.

Noe seinere så vi truende regnskyer, og det begynte også så smått å dryppe, men denne gangen var vi heldige og kjørte bort fra nedbøren. Vi hadde da allerede svingt av til Järpen for evt. å søke ly, men kjørte videre nesten med det samme da vi så at regnet dro forbi.
Bilde fra Järpen ved Storsjön nedenfor.

Ved Mattmar kom vi inn på E14, som vi var sikre på var en større vei med 110-sone. Neida, det var 90 her også, men trafikken var betydelig større. Vi fant en selvbetjent bensinstasjon hvor vi ble kvitt den siste svenske 100-lappen mot noen liter bensin til hver av syklene.

Noen mil lenger vest kom vi til Åre, og det var ikke vanskelig å se at denne byen hadde spesialisert seg på alpin skiturisme. Hoteller, moteller og andre overnattingssteder lå tett i tett, og skiløypene hadde endestasjon nesten i sentrum av byen. Vi tok et kort stopp der, se bilde under.

Ut av byen fulgte vi en lokal vei nedenfor E14 i noen km., og standarden på denne var ikke mye å skryte av. Til slutt fant vi en vei som førte oss inn igjen på Europaveien, og turen fortsatte mot Storlien og den norske grensen.

Det ble ikke noe tolltull ved grensestasjonen, faktisk var det ingen tollere å se, den etaten må ha gode dager. Veistandarden og fartsgrensen endret seg imidlertid straks vi kom inn i Norge igjen. Vi regnet med å ha nok bensin til å komme oss til Meråker, og det holdt greit. I bakkene ned mot bygda måtte jeg skru over til reservetank, men da har jeg jo fortsatt nok til flere mils kjøring. I Meråker tok vi en rast og spiste svenske rosinboller som vi hadde kjøpt i Svenstavik.
Veien mot Stjørdal var ikke mye å skryte av etter at vi hadde kjørt mange km. på fine svenske veier.

Ved Værnes økte trafikken betraktelig, og hele veien mot Trondheim var det masse biler og noen motorsykler. Siden sist jeg kjørte gjennom/forbi Trondheim, har veien blitt rustet kraftig opp, så den gamle Omkjøringsveien har blitt erstattet av en moderne flerfeltsvei. På den siste pausen vi hadde før Trondheim hadde vi diskutert om vi skulle kjøre via Orkdalen og Surnadalen eller om vi skulle kjøre over Dovrefjell igjen. Vi valgte det siste alternativet, så i rundkjøringa på Klett tok vi av mot Oppdal. Middag spiste vi på Ler (eller var det på Lundamo?). Der var det sol og fint, men vi så regnbygene og mørke skyer i den retningen vi skulle. Likevel bestemte vi oss for å kjøre videre uten å iføre oss regntøy. Regnet kom, men igjen var vi heldige. Vi var akkurat i utkanten av nedbøren, så etter et lite stykke var det tørre veier igjen.

Et eller annet sted i dette området var det veiarbeid hvor de tok ut jordmasser, og jord på veien sammen med regn blir til en sleip guffe som ikke passer så godt sammen med tohjulinger. Med hjertet i halsen styrte vi oss gjennom dette griseriet med hjulene fortsatt nederst, men syklene så ikke ut etterpå. Vi kom til Oppdal ca. kl. 20:45, hvor vi fylte bensin før vi neste dag skulle begi oss over fjellet til Dombås. Ved Driva Kro og Steinsenter fikk vi oss en OK hytte med dusj og toalett. Vi måtte kjøre tilbake til Oppdal for å handle litt mat på en bensinstasjon, og der så vi et par som også var på tur på en Dragstar 1100 Classic. Dette paret så vi faktisk 4 ganger til med jevne mellomrom på turen, siste gang på bensinstasjonen på Sjøholt.


Dag 4, Oppdal - Ålesund, 283 km.
(Se kart over dagens rute nedenfor)

Tirsdag 2. juli om morgenen var det opphold med litt sol innimellom, men det var kjølig i Drivdalen. Vi kjørte et stykke til en rasteplass ved Vårstigen, som er en del av den gamle konge- og pilegrimsveien gjennom Drivdalen. Se bilde under.

Vi stoppet også på en rasteplass oppe på fjellet, og der var det svinkaldt. Dombås kjørte vi forbi denne gangen, men vi stoppet ved Samvirkelaget på Lesjaverk, hvor det også er rasteplass. Sur vind gjorde at det ikke var behagelig å sitte der for lenge.

Nedover Romsdalen bar det, og det var bemerkelsesverdig å kjenne temperaturforandringen da vi kom ned i dalbunnen. Ved Trollveggen var det 21 grader og deilig å være til. Noen sunnmørske bobilturister kikket interessert på sykkelen min og stilte spørsmål, de syntes nok den var litt av en doning.
Nede ved fjorden igjen fylte vi nok en gang bensin og tok fatt på de siste 12 milene hjem.

Ved utgangen av Måndalstunnelen stoppet vi for å ta bildet som du ser ovenfor, med et turistskip på vei til Åndalsnes. Absolutt siste pause på turen tok vi på Ørskogfjellet. Da vi skulle kjøre derfra, begynte det så smått å regne, men ingen av oss hadde lyst å ta på regnklærne. Ved Fjellstova så vi at regnet ventet på oss utover langs fjorden, og jeg sa nok noen mindre pene ord da. Kanskje det hjalp, for det ble ikke så mye ut av nedbøren før etter at vi var kommet hjem ca. kl. 15:30.

Oppsummering
Hvordan opplevde vi så denne første langturen med hver sin sykkel?
Jo, begge hadde stortrivdes, selv om vi nok kjente det i kroppen etter mange timer i salen. Lisbeth kjente det mest i nakken og i gasshånda (!), mens jeg fikk det i korsryggen. Jeg har jo ikke akkurat noen utpreget tursykkel :-))))
Vi har sett mye flott natur, faktisk også sett dyr som vi ikke ser til vanlig. Jeg så to elger på Lesja mens Lisbeth så en rev ved Røros, og i Sverige så vi både hare og en røy som faktisk sto midt i veien idet vi passerte!
Noe annet som forundret oss litt, var hvor få motorsykler vi så i Sverige. Årsaken vet jeg ikke, men forskjellen fra Norge var påtagelig, jeg tror ikke vi så mer enn 10-12 sykler på alle de kilometrene vi kjørte i Sverige.

Som vi skrev i skolestilene: "Og alle var enige om at det hadde vært en flott tur."

   
© ALLROUNDER