7. - 10. august 2002

I år hadde vi delt opp ferien i to, og litt av den andre delen hadde vi bestemt oss for å bruke til en tur nedover Vestlandet. Det angrer vi ikke på!!! En så fantastisk tur skal det mye til om vi får oppleve igjen, det måtte i så fall bli en tur nedover på kontinentet med store opplevelser.
Vi hadde et fantastisk vær på turen, bortsett fra en regnbyge på ettermiddagen de siste milene før Sogndal. Dessuten er det lite som kan måle seg med det Vestlandet har å by på av vakker og imponerende natur.

Planen var å kjøre til Skei i Jølster, hvor vi skulle kjøre mot Fjærland og Sogndal. Videre hadde vi planlagt å få med oss Lærdalsøyri, Aurland, Flåm, Gudvangen og Voss. Derfra hadde vi tenkt å kjøre til Geilo, Gol, Fagernes, over Valdresflya til Vågå, Otta og hjem via Gudbrandsdalen og Romsdalen.

Reiseruta på turen

Dag 1, Ålesund - Kaupanger, 289 km.

Reiseruta første dag

Tirsdag 7. august om morgenen lå tåka tung nesten ned i sjøflata, men vi visste at dette var havtåke som ville forsvinne så snart vi kom et lite stykke inn i landet. Dette viste seg å stemme, for da vi kom inn i Velledalen etter å ha tatt ferge fra Magerholm, løste tåka seg opp, og fjelltoppene viste seg i nydelig sol. Lisbeth måtte finne frem solbrillene.

Før vi kjørte inn i første tunnelen før Hellesylt måtte vi stoppe så Lisbeth fikk ta av seg solbrillene igjen. Varmen begynte å gjøre seg gjeldende, det kjente vi straks vi stoppet.

I løpet av turen så vi mange som hadde tatt konsekvensen av varmen og var kun kledd i t-skjorte oventil, mange kjørte også uten hansker. Vi valgte å beholde alt sikkerhetsutstyret på, selv om det ble drepende varmt når vi stoppet. Da var det om å gjøre å befri seg for en del av tekstilene i en fart.
Ved utløpet av Ljønibbetunnelen stoppet vi som alltid på rasteplassen for å nyte den fantastiske utsikten over Sunnylvsfjorden, hvor det hang et tynt slør med dis langt der nede. Det hadde kanskje vært tåke om natta også i de indre fjordstrøkene.

Utsikt mot Sunnylvsfjorden

Vi tok også avstikkeren ned til sentrum av Hellesylt, hvor det var stekende hett. Jeg er helt sikker på at det var nærmere 30 grader i skyggen, så det var fint å sitte på en benk nede ved sjøen og se på folkelivet. En mink viste sin nysgjerrighet der den smatt inn og ut mellom steinene ved utløpet av elva.

Hellesylt

Turen fortsatte mot Hornindal, og det var bemerkelsesverdig å se hvor mye dårligere veistandarden ble straks vi passerte fylkesgrensa. Det fikk meg til å dra paralleller til tidligere i sommer, da vi kom fra Sverige og inn igjen i Norge.
Neste lengre pause tok vi nede på moloen i Loen. Kaffe og wienerbrød smakte aldeles fortreffelig.

Moloen i Loen

Etterpå startet vi turen mot Utvikfjellet, hvor spesielt veien fra Olden til vi kom opp på fjellet var av dårlig standard. Vel nede på Byrkjelo kom vi inn på E39, en vei av skikkelig standard. Herlig vei med oversiktlige svinger gjennom Våtedalen mot Skei i Jølster. Hit hadde jeg tidligere kjørt med bil, men videre fra Skei mot Sogn var alt ukjent.
Vi fortsatte langs Jølstervatnet mot Lunde innerst i dalen hvor Fjærlandstunnelen begynner. Fantastisk flott utsikt mot Jølstervatnet i vest og brearmene som hang utover fjellkantene i nord og øst, men vi hadde mer i vente.

Fra Lunde mot Jølstervatnet

I Fjærland stoppet vi for å se på Bøyabreen, en arm av Jostedalsbreen (som vi faktisk nettopp hadde kjørt under). Vi tok her også en avstikker til den lille bygda Mundal.

Bøyabreen i Fjærland

Deretter var det å betale bomavgift før vi bega oss inn i neste tunnel på vei mot Sogndal. Oppe i dalen før Sogndal fikk vi en skikkelig regnbyge, noe som skulle vise seg å bli den eneste gangen på hele turen. Regnet fortsatte da vi kom ned i bygda, så vi satte oss rett og slett i et busskur og ventet til det ble opphold. Da var det blitt så langt på dag at det var på tide å se seg om etter husrom for natta. Vi prøvde et par campingplasser før vi kom til Vesterland Feriepark hvor vi fikk den siste hytta. Dette var en kjempeflott hytte med alt utstyr, og senteret hadde egen restaurant hvor vi fikk oss et par halvlitere før vi tok kvelden.

Frokost på Vesterland

Hytta på Vesterland

Dag 2, Kaupanger - Øvre Granvin, 150 km.

Reiserute 2. dag
OBS!!! Her lyver kartet litt, det har ikke fått med seg at Lærdalstunnelen ble åpnet i 2000, så det viser gamleveien over fjellet.

Ferga Mannheller-Fodnes

Neste dag kjørte vi det korte stykket til Mannheller hvor vi tok ferge over Sognefjorden til Fodnes. Derfra var det bare noen km. til Lærdalsøyri, som har en unik samling av vernede trehus (161 stk.) i det gamle sentrum. Her ruslet vi rundt en stund og tok bilder.

Gamle Lærdalsøyri

Nede på Løytnantbryggja drakk vi kaffe og spiste bakervarer mens vi nøt roen og de vakre omgivelsene. Lærdalsøyri er i sannhet et nydelig sted, i hvert fall om sommeren.

Løytnantbryggja på Lærdalsøyri

Lindstrøms Hotell på Gamle Lærdalsøyri

Etter en god times stopp bar det videre mot Lærdalstunnelen, verdens lengste veitunnel, 24.505 meter! Denne tunnelen var meget imponerende, med godt veidekke og god belysning, men det mest spesielle var de 3 store hallene inne fjellet. Her var det laget til med blå belysning i taket og gulgrønt lys opp langs kantene nederst, det kunne virke som om hensikten var å illudere nordlys. Det var spesielt å se det blå lyset langt der fremme når vi nærmet oss hallene. Rart å tenke på at dette bildet er tatt 12 km. inne i fjellet...

Lærdalstunnelen

Neste stopp var Aurland, et koselig bygdesentrum ved fjorden. Softisen smakte fortreffelig i varmen.

Aurland kirke

Videre bar det til Flåm med den berømte Flåmsbanen. Bortsett fra den var stedet en skuffelse for meg i alle fall. Nede på kaiområdet var det bygd opp med kafeer og butikker som helt tydelig bare var der på grunn av turistene. Derfor gadd jeg ikke ta noen bilder fra Flåm.
På Gudvangen kjørte vi ikke innom sentrum, men tok bare en kort pause etter å ha kjørt den 11.428 meter lange Gudvangentunnelen.

Gudvangen

Vi kjørte videre mot Voss hvor vi egentlig hadde planlagt å overnatte.

Voss

Det ble bare til at vi kjøpte øl og spiste middag der og fortsatte til Øvre Granvin i Hardanger, der overnattet vi i et lite hus på tunet til et eldre ektepar. Huset hadde alt nødvendig utstyr og ikke minst TV, slik at vi fikk se AaFK slå Brann ut av cupen. Det ble et par pils på benken utenfor huset den kvelden.

Reiseklar 09.08.02

Dag 3, Øvre Granvin - Beitostølen, 273 km.

Reiserute 3. dag

Dagen startet med en avstikker til den vakre bygda Ulvik, kjent fra utallige foto av fruktblomstringen i Hardanger.

Ulvik i Hardanger

Etter en kort pause der, dro vi til Bruravik for å ta ferga over Hardangerfjorden til Brimnes.

Avslapping i Ulvik

Kaffepause med nyinnkjøpte wienerbrød tok vi i Eidfjord før vi skulle ta fatt på den ville og vakre Måbødalen.

Rådhusplassen i Eidfjord

Derfra kan man ta en fottur for å beskue Vøringsfossen, men det gjorde ikke vi i varmen.

Måbødalen

Derimot kjørte vi videre mot Hardangervidda, hvor temperaturen var en helt annen.

Nesten på veiens høyeste punkt

Det blåste også en del, men det var en fin opplevelse å kjøre over vidda.

Hardangervidda med Hardangerjøkulen bak

Ved Haugastøl på Hardangervidda

På Geilo drakk vi kaffe og tok en matbit ved et konditori før vi dro videre nedover mot Gol. Dessverre har vi ingen bilder fra Geilo.

På forhånd hadde Lisbeth bestemt seg for å tippe lotto på Gol, det måtte jo bare bli suksess, mente hun. :))) Det gikk som det pleier å gå, for få rette til premie.

Gol

Fra Gol kjørte vi bratt oppover mot Golsfjellet på en svingete vei med dårlig dekke, hvor støtdemperne fikk prøve seg mer enn en gang. På andre siden kom vi til Leira i Valdres og videre til Fagernes hvor vi spiste middag, fylte bensin og handlet litt. Det var fortsatt varmt.
Overnattet gjorde vi i en flott hytte på Beitostølen, og jamen ble det et par pils denne kvelden også.

På Beitostølen

Dag 4, Beitostølen - Ålesund, 383 km.

Reiserute 4. dag

Turen over Valdresflya var fin, men det var litt kaldt og vindfullt på det høyeste strekket.

Valdresflya

Da vi kom lenger ned, var det litt rart å se at høstfargene allerede hadde gjort sitt inntog i bjørkeliene.

Litt kaldt på Valdresflya

Fra Randsverk valgte vi å kjøre mot Vågå, da vi regnet med at det var bedre vei der enn gjennom Heidalen. Kaffepause tok vi på Otta.

Kort pause i Ottadalen

Etter bensinfylling på Dombås fortsatte vi videre mot Romsdalen hvor vi som vanlig stoppet ved Trollveggen. 26 grader!!

Lisbeth har kjøpt flere wienerbrød

Det var lørdag ettermiddag, og vi måtte handle litt til helga, derfor kjørte vi til Sjøholt for å rekke butikken før den stengte kl. 18:00. Det gikk fint, selv om veien over Ørskogfjellet ikke er behagelig på MC etter at asfalten er blitt høvlet. Hjem kom vi ca. kl. 18:40.

Oppsummering
Dette var bare en helt fantastisk tur!!! Høydepunktene sto i kø, og vi tok masse bilder, bare et lite utvalg er tatt med her. Den delen av turen som gikk på Vestlandet, var absolutt den flotteste, resten ble mer som transportetapper å regne. Været var glimrende, faktisk kanskje i varmeste laget med fullt sikkerhetsutstyr.
Vi så utrolig mange andre på MC, en stor kontrast til hvordan det var i Sverige på den forrige turen. Kanskje alle svenskene var på Vestlandstur? Vi kjører pent og holder oss til fartsgrensene, og vi så heller ikke mye annen stygg kjøring. Unntaket var ved Trollveggen, hvor en idiot i stor fart kjørte forbi biler som var i ferd med å ta av til rasteplassen.

Total distanse var 1.095 km., og bensinforbruket var 0,45 l/mil på min sykkel, mens Lisbeths brukte 0,38.

Alt i alt, denne turen ga opplevelser jeg sent vil glemme, og det var så flott å få dele disse med den personen jeg aller helst vil være sammen med.

   
© ALLROUNDER