24. - 27. juni 2003

Ferien kom endelig i år også, og i den første uka tok vi en tur til Sverige, en Harrytur som det heter på statsrådnivå. Værmeldingene for første del av uka var ikke helt god, men vi dro likevel tirsdag den 24. i oppholdsvær hjemmefra.

Reiseruta på turen


Dag 1, Ålesund - Øyer, 361 km.

Allerede i Brusdalen fikk vi lett regn, med det ga seg på Sjøholt, og derfra hadde vi tørre veier til Lesja. Som vanlig stanset vi ved Trollveggen hvor det var 20 grader, men overskyet. En bussturist (hollender?) kom bort til oss da han så syklene og fikk fortalt at han selv kjørte en Virago 535, det er utrolig hvor kontaktskapende en MC kan være. Han pekte østover og sa: Regen, Regen, Regen! Han fikk bare så altfor rett, for regnet møtte oss som sagt på Lesja, så på Dombås ikledde vi oss regntøy etter en kaffepause. Det ble en våt tur nedover Gudbrandsdalen til Øyer hvor vi leide oss inn i en fin og velutstyrt leilighet på Øyertun. Sjelden har en pizza og et par øl føltes mer velfortjent enn etter den turen.

Reiserute 1. dag Nesten på Bjorli Våt motorsyklist på Ringebu


Dag 2, Øyer - Sälen, 229 km.

Vi våknet til sol og fint vær på onsdagen, deilig etter den våte turen dagen før. Vi hadde bestemt oss for å kjøre utenom E6 og heller ta gamleveien fra Lillehammer til Moelv før motorveien videre mot Hamar. Det var lite trafikk på denne veien, men vi hadde også sett for oss at vi skulle ha flott utsikt mot Mjøsa slik at vi kanskje kunne ta noen bilder. Der ble vi nok snytt, for veien gikk stort sett gjennom skog helt til Moelv.
90-sona på E6 gikk fort unna, og på Elverum var det tid for bensinfylling. Turen videre til Sälen gikk stort sett gjennom skogsterreng, ikke mye å stoppe for da.
I -92 var vi i Sälen sammen med gode venner, så vi kjente oss igjen selv om området er enda mer utbygd nå. Hos Fjällbagern på Lindvallen spiste vi bakervarer før vi leide oss en fin hytte til en rimelig penge. Dette er jo først og fremst et skiområde, så det er massevis av hytter for utleie, bare på Lindvallen må det være over 100 hytter. På en liten spasertur om kvelden tok vi bilde av hytta vi leide i -92.
Vi satt ute en stund om kvelden, men etter hvert klarte myggen å jage oss i hus, der inntok vi biff og mellanøl kjøpt på det svenske samvirkelaget Konsum.

Reiserute 2. dag Øyertun Stopp i Lillehammer Ved svenskegrensa
 
Skisenter på Hundfjället
i Tandådalen
Lindvallen i Sälen Hytta vi leide i -92  


Dag 3, Sälen - Grimsbu i Folldal, 331 km.

Også denne dagen var det sol og fint, og første stopp var allerede i Sälen sentrum for å avlegge Systembolaget et besøk. Er man på Harrytur, så er man på Harrytur!
Vi hadde egentlig tenkt å kjøre til Mora, men bestemte oss for at det ble langt nok å kjøre til Folldal via Särna og Idre. Flotte veier og 90-soner er det nesten over alt i Sverige, så turen til grensa gikk raskt unna. Verre var det å treffe på den norske veistandarden ved Drevsjø, telehiv og grov asfalt er ikke det morsomste vi vet. Videre kjørte vi om Femundsenden, over fjellet og bratt ned til Åkrestrømmen, til Øvre Rendal og så over fjellet til Hanestad og E3 gjennom Østerdalen. Oppe på fjellet var det grusvei, men heldigvis uten altfor mye løsgrus. Likevel var det deilig å komme ned på asfalt igjen og cruise i 90-sona til Alvdal. Varmt var det fortsatt, så noen kalde ble innkjøpt før vi satte kursen mot Grimsbu i Folldal. Der bodde vi også forrige år, og vi fikk faktisk samme hytta i år. Da vi ankom, så vi at der allerede var mange MC-er, en svensk MC-klubb var på tur.
Grimsbu Turistsenter er godt utbygd med butikk og kafeteria, så middagen kjøpte vi der. Biffsnadder og en halvliter ble det, godt!

Reisrute 3. dag Utsikt mot Øvre Rendal Varmt i Alvdal


Dag 4, Folldal - Ålesund, 285 km.

Vi våknet til en ny fin dag og så frem til turen over Dovrefjell i sol. Det var ca. 18 grader da vi var reiseklar, men om natta hadde temperaturen vært helt nede i +3,7! Svenskene dro litt før oss, men vi passerte dem litt lenger opp i dalen hvor de hadde stoppet på en bensinstasjon.
Like etter Hjerkinn passet det å strekke litt på beina før turen videre over fjellet mot Dombås. Omtrent ved Dovregubbens Hall tok vi igjen en bil som lå litt under fartsgrensa, så vi kjørte forbi. Da var han plutselig interessert i å kjøre litt fortere og lå bak oss hele veien ned til Dombås. Vi stoppet der og tenkte ikke mer på bilisten, men idet vi skulle inn for å kjøpe kaffe ble vi praiet av en eldre kar som begynte å prate til oss. Han sa at han hadde kjørt bak oss fra Dovregubbens Hall og at han hadde vært i politiet i over 40 år. Vi fikk totalt hakeslepp og lurte på hva galt vi hadde gjort, vi lå da noenlunde på fartsgrensa hele veien. Haka datt enda lenger ned da han fortsatte med å si at det var så kjekt å se hvor fantastisk flott vi kjørte, jevnt og fint hele veien, sa han. Vi ble helt forfjamset og fikk bare stotret frem en takk for den attesten. Aldri hadde vi trodd at vi skulle oppleve noe sånt!
Videre på hjemveien passerte vi den svenske MC-klubben som hadde stoppet ved Bjorliheimen, mens vi hadde lengre pauser både på Bjorli og ved Trollveggen hvor det var hele 27 grader. På Sjøholt lot det til at UP gjorde seg klar til å holde fartskontroll, de hadde 3 biler stående der. Det var forresten 21 grader der.
Etter som vi nærmet oss Ålesund så vi at havtåka lå rundt fjellene i vest, og vi kjente tydelig temperaturforskjellen jo nærmere byen vi kom.

Reiserute 4. dag MC-er på Grimsbu Sol over Dovrefjell


Oppsummering


Nok en gang ble det en skikkelig flott tur, bortsett fra regnet den første dagen. Vi kjørte gjennom store skogområder med skilt om elgfare overalt, men dessverre fikk vi ikke se verken elg eller andre ville dyr. Artig var det også å komme tilbake til Sälen og ikke minst opplevelsen med den pensjonerte politimannen vi snakket med på Dombås.
Heller ikke denne gangen så vi mange motorsykler i Sverige, men mange av dem var jo på tur i Norge, det så vi i Folldalen :)).

Total distanse var 1.206 km., og bensinforbruket var 0,46 l/mil på min sykkel, mens Lisbeths brukte 0,37.

Vi koser oss skikkelig når vi er på tur, og det er faktisk noe i det som ofte blir sagt om at veien er målet. I alle fall er den mye av det, følelsen av å sitte på en motorsykkel som brummer under en burde flere oppleve.

   
© ALLROUNDER